Skriving emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… Da nu de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor, at de ud fra den alene skulde kunne behandle et emne tilfredsstillende, bør man …

IV. Literaturhistorie.

Til forberedelse og gjennemgaaelse av de norske stiler vil gjennemsnitlig 1 time ukentlig bli at anvende.

… av sproglige hensyn, la elevene oversætte fra fremmede sprog. Stilene kan ogsaa leilighetsvis avfattes i brevform. Der lægges den største vegt paa at elevene skriver …

Disse må velges således at elevene alltid har et realt stoff å skrive om, og således at de må forutsettes å ha full rede på …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Alt som borna sjølve kan retta, bør dei dg retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

— En gruppe lager en arbeidsbok om skolen, byen, bygda, til forsendelse til en annen utenbys/utenbygds klasse.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i hvordan de ulike oppgaver kan legges an, og læreren må søke å hjelpe den enkelte elev med de skriftlige …

LÆREMIDLER

2. Tavlekritt i forskjellige farger, fargestifter med god fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

For noen kan det være til hjelp å drive med momentskildringer i skisseform.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skriftforminga på dette steget hjelper lydinnlæringa, men har og sin eigen funksjon.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- reiseskildringar, dagbok

ARBEIDSMÅTAR

Før elevane tek til med sjølve skriveøvingane, bør muskulaturen i arm, hand og fingrar frigjerast og øvast i dei rørslene som er nødvendige.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Sak/situasjonsbundne oppgaver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- kommentaroppgaver

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Dei må kunne gjere greie for opplysningar og synspunkt i ein tekst og kunne lage ein sjølvstendig kommentar.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må være skrivesituasjo- ner som inspirerer både jenter og gutter.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt. Språklige end- ringer over tid. …

INNLEIING

Dei må oppmuntrast til å reagere på prestasjonane til kvarandre og gjere seg nytte av råd frå andre i si eiga skriving.

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bmke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterær skriving på bokmål og nynorsk

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier