Skriving emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Skriftlige øvelser. Mindst 12 hjemmearbeider og 4 gange ekstemporale stile paa skolen.

IV. Literaturhistorie.

Skal de skrive om »elvenes betydning for vort land«, er det naturlig at begynde med en beskrivelse av Norges elvesystem, o. s. v.

I. Mål.

2. Rettskriving. Elevane skal greia dei fleste av desse rettskrivingsvanskane:J

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led- Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. 6. …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

92 — i måned) eller gi skildringer av kjente menn og kvinner, f. eks. diktere, malere, komponister, vitenskapsmenn, oppdagere. Klasseavis. Spesialnummer av klasseavis. Korrespondanse med andre klasser, skoler, skip. Skriftlige øvinger i sidemålet. En fortsetter med skriftlige øvinger i sidemålet for å øve inn rettskrivning, formverk og ordtilfang. — En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar …

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir også noen oppgaver der elevene må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne iakttakinger.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd hjemme, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.

ARBEIDSMÅTAR

Grunnleggjande skriveundervisning Eit viktig moment i dei grunnleggjande skriveøvingane er at elevane får sjå skriftforminga bli utført.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar ///. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for språket, dei verkemidla språket har, og gjere elevane meir dugande i å …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

20 Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar ///.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må være skrivesituasjoner som inspirerer både jenter og gutter.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til: Her-og-nå-situasjoner, nærmiljøet, spenning, konflikt, fantasi og drøm, sansing, litterær opplevelse, bilder, musikk. Tavletekster, elevantologier, utstilling, framføring, dramatisering.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta oppgåver etter behov Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta oppgåver etter behov Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Undersøkje korleis ei god forteljing er bygd opp, og arbeide med å dele inn tekstar i avsnitt finne fram til særtrekk ved språket i teikneseriar.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• formidle og kommentere medieoppslag fra selvvalgte medier og lage egne oppslag for ulike medier

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

I historie forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å uttrykke seg muntlig og skriftlig i historie innebærer å presentere et faglig emne klart og konsist og å bruke relevante faglige begreper i egen argumentasjon og i begrunnelser.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Å kunne skrive i norsk er å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur