Skriving emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Læreren bør, hvis han har en god Haandskrift, skrive fore paa Vægtavlen eller i Børnenes Bøger, og idet han gjør dette, paapege, hvad der under Skrivningen bør iagttages; alle unødige og kunstige Sving eller Snirkler bør undgaaes, og Skriften maa aldrig gaa over til at blive Tegning. Taktskrivning kan af og til anvendes.

IV. Literaturhistorie.

Et saadant emne vil man kunne forlange at elevene skal besvare tilfredsstillende med hensyn til indhold og sprog, naar opgaven faar en klar form og streng begrænsning.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

For å spare tid kan en også bruke avkortede setninger, altså ikke sammenhengende fortellinger med mange øvingsord som ødelegger en god språkføring: Eks.: Ved repetisjon eller gjennomgåing 1 Barna tærer avskritten (noen setninger eller korte avsnitt) og skriver så uten å se i boka.

LÆREMIDLER › 5. Oppgavehefter og oppgavekort med gode

Samlinger av håndskriftprøver med eksempler fra ulike alderstrinn og fra voksne.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Rettskriving Undervisninga i rettskriving har som mål at elevane lærer å skrive dei vanlegaste orda rett.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Kor stor vekt ein skal leggje på kvart emne i den skriftlege bruken av språket, er avhengig av behovet hos elevane.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Forteljing

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit ledd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– lære å uttrykke seg skriftlig på sidemålet

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

I lesetekstene finner elevene språkmønstre for egen skriving.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglige emner, ulike prosjekter, skole- og klasseavis o.a. kan gi meningsfylte skrivesituasjoner.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar bokmelding (og ev. filmmelding) enkel analyse og tolking av tekstar kåseri rapport (t.d. frå utplasseringsperiode, arbeidsoppdrag eller miljøprosjekt) utgreiing andre yrkesretta oppgåver etter behov (t.d. instruksar, prosessbeskriving) Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive

Ta i bruk samanhengande skrift når dei har automatisert samanhengen mellom lyd og bokstav, og det fell naturleg for dei møte eit rikt utval av barnelitteratur med roller gutar og jenter kan identifisere seg med, av forfattarar som til dømes Thorbjørn Egner, Astrid Lindgren og Anne Cath.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de produserer kortere og lengre tekster i ulike sjangre, for ulike formål og mottakere, og når de bearbeider egne tekster.