Skriving emne

I de høiere klasser skrives stile som de, der gives ved afgangsprøven, fra først af efter omhyggelig forberedelse og veiledning paa skolen, siden mere frit.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Kan man ved disse eller lignende øvelser vække eller imødekomme elevernes lyst til at meddele sine tanker, fremmer man deres evne til at benytte sproget, saavel i mundtlig som i skriftlig fremstilling.

IV. Literaturhistorie.

Der er naturligvis enkelte elever som har en større forestillingsfylde og et mere bevægelig fantasiliv, og som for at finde uttryk herfor trænger større plads.

12 av et lesestykke, o.s.v. En god veiledning til å velge opgaver vil læreren ha i dem som er gitt til middelskoleeksamen. Stilene kan også leilighetsvis avfattes i brevform. Der legges den (Største vekt på at elevene skriver i et riktig og naturlig sprog, klart og anskuelig, og at de kan fastholde en bestemt sammenheng. Ved alle skriftlige arbeider legges …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving: Borna skriv ora det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

LÆRESTOFF

Elevene skal lære å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser, muntlig og skriftlig, i klar, logisk og riktig språkbruk.

ARBEIDSMÅTER

Det vil vanligvis også være lettest å skrive venstreskrå skrift for disse elevene.

ARBEIDSMÅTER › 12. Skrifthistorie

12. Skrifthistorie

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler og bidra til å øke elevenes ferdighet i …

VURDERING

Orden og oppsetjing må vere med i vurderinga, like eins avsetjing av marg, oppdeling i avsnitt, overskrifter, understrekingar, rettingar av feilskrivne ord, illustrasjonar, skisser og dekorative element.

ARBEIDSMÅTER

… særlig god støtte til skriveundervisningen. På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting. Progresjon På grunnlag av målet for skriftforming og det som er omtalt under arbeids- og lærestoff og arbeidsmåter, kan en skjematisk antyde en progresjon for faget: Klassetrinn. 1 . Rett kroppsbruk

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- lage små melodiar med bruk av enkle instrument - setje tekst til eigne melodiar 2.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Av og til bør elevene også få prøve seg på å gi resonnerende framstillinger.

C. Arbeidsteknikk .

Eller han velger å gi en språklig analyse, eventuelt kombinert med en vurderende sammenligning, f, eks. av ulike skriveres språkbruk i forhold til emne og situasjon.

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

Arbeid med referat, rapportar, brev og søknader kan ein knyte til den yrkesretninga elevane har valt, der det er naturleg.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Motorisk trening (skriving og tegning) hører med til de skal lære bokstavene.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… det nære og personlige (som i 1.-3. klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottaker, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukes til. Skriveplanlegging (notat – utskriving – renskriving). Måter å innlede på. Innfletting av skildring og dialog i fortelling. Språklige og litterære virkemidler (se …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling

Skriftlige tekster

Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon