Skriving emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Læreren maa sørge for, at Børnene, naar de skulle skrive, faa saa god og bekvem Plads, som Rummet tillader, og han maa passe, at Børnene under Skrivningen sidde i en passende Stilling og holde Griffelen eller Pennen rigtigt.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Naar Børnene have lært Sammenskrift, bør de af og til i sine Bøger skrive simple Forretningsskrivelser, Regninger m. m.

I begyndelsen bringes ved samarbeide i klassen en kort gjengivelse af hovedindholdet i en bestemt form, som, ialfald paa det første trin, efterhvert kan skrives op paa vægtavlen; saa kan man vende tavlen og øve eleverne i at gjengive indholdet i den bestemte form mundtlig, og tilsidst kan man lade dem nedskrive det hele,

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… letthet, letne N: lettleik, letna). 4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte bam. Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer. Stilene kan illustreres. 5. Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 5, Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

En øver inn de viktigste reglene for rettskriving og tegnsetting.

Ut fra sine individuelle forutsetninger skal elevene læres opp til å gi muntlig og skriftlig uttr kk for sine tanker, følelser, erfaringer og opplevelser.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En skriver også noen fagoppgaver, der det blir nødvendig å gjøre iakttakinger eller bruke oppslagsverk.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1. God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet. Den …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Det samme gjelder forskjellige måter å sette opp den slags arbeider på.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Personlege brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blankettar. Fritt valde emne som gruppearbeid og individuelt arbeid.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… gje hove både til informasjon og til vurdering. Som oppgåvetype kan ein nemne: Byen/bygda vår som turistattraksjon. Om misbruk av narkotika og dei folgjene det har. Hovudinnhaldet i den internasjonale fråsegna om menneskerettane. Fritida - eit problem? Bruk av stensilmaskin. Ovingsbutikken/ovingskontoret pa skolen. Om vareplassering i sjolvvalsbutikkar. Til punkt 3.2.2.1. i emnelista, referat og rapportar Her kan elevane få praktiske …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… oppgåvetype kan ein nemne: Byen/bygda vår som turistattraksjon. Om misbruk av narkotika og dei folgjene det har. Hovudinnhaldet i den internasjonale fråsegna om menneskerettane. Fritida - eit problem? Bruk av stensilmaskin. Ovingsbutikken/ovingskontoret pa skolen. Om vareplassering i sjolvvalsbutikkar. Til punkt 3.2.2.1. i emnelista, referat og rapportar Her kan elevane få praktiske øvingsoppgåver som set dei i ein bestemt skrivesituasjon. (Skrivesituasjon: …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for språket, dei verkemidla språket har, og gjere elevane meir dugande i å …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene og/eller læreren kan forme ut skriveoppgavene innenfor oppgitte rammer eller temaer.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Men elevane må og få hjelp til å utnytte teknologien når dei sjølv skal uttrykkje seg.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Genrer: De samme, men mer utbygde skjønnlitterære genrer og bruksgenrer.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta oppgåver etter behov Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig

UTDANNINGSPROGRAM

Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.

Skriftlig kommunikasjon

Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme.

Om faget › Kjerneelementer › Kritisk tilnærming til tekst

De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke tilbakemeldinger og kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster