Skriving emne

IV. Literaturhistorie.

De vænnes derigjennem til at tænke og skrive positivt og anskuelig og at sky abstraktioner og almensætninger.

Ekstemporalstiler bør i klasse III skrives et par ganger i skoleåret.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

3. Rettskriving: E —æ vanskeligere tilfelle. (Æ—omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter erle, ferd.) Lang og kort å-lyd. Kort o-lyd blir skrevet med u. …

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

I sidemålet kan det kanskje vera tenleg av og til med same slag øvingar som i 1. klasse, men etter kvart må ein gå over …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og norsklæraren i lag får …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

IV. Plan 1.

De skriftlige øvingene må være enkle, og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… virk- somhet — fabulere med ord og meninger — lage dikt, fortellinger, eventyr, skriftlig og muntlig — lage små melodier med bruk av enkle instrumenter …

ARBEIDSMÅTER

4. Grunnformer til trykkbokstaver og tall

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Likeså har elevene bruk for å kunne lese forskjellige slags håndskrift. Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger op deres faglige og yrkesroessige interesser.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Oppgavene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Det må vere skrivesituasjonar som inspirerer både jenter og gutar.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

- reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom hele skoletiden må elevene få skrive om saker som vedkommer dem, og argumentere for egne meninger.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

– utvikle en tydelig, rask og personlig håndskrift som faller naturlig for dem og gjør at de lett blir forstått av andre

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Utviklingen av digitale ferdigheter i norsk går fra å lage enkle sammensatte tekster til å planlegge, utvikle og redigere sammensatte tekster basert på kunnskap om …

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne skrive i samfunnskunnskap innebærer å strukturere tanker og å utforme og arbeide med tekster som er tilpasset formålet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive essay som utforsker og reflekterer over innhold i tekster