Kilder og studieteknikk emne

Udenadslæren og Foredrag af Mønsterstykker vil ikke kunne finde Sted i Gymnasiet; derimod bør Disciplene, saavidt muligt, tilholdes at bevare i sin Erindring et Udvalg af de værdifuldeste Digte, som de paa et tidligere Trin have gjennemgaaet og tilegnet sig.

MÅL.

1 2 3 1 Dei ymse setningslekkane. Meir um hovud- og undersetningar; substantiviske, adjektiviske og adverbiale undersetningar. 7. skuleåret. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, i leseboki og andre bøker, som fyrr. Upplesing. Litt um dei viktigaste forfattarane våre. Lesebokstykke til litteraturprøvor, utfyllt ved upplesing. Sume dikt lærer dei utanåt. Skriftlege arbeid. Stilar. Forretningsbrev, søknader, kunngjeringar, telegram o. s. b.

MÅL.

Ein må læra borni til å hugsa heile ordet, i dei høgare klassane heile utsegni, fyrr dei fær skriva.

MÅL.

… i å finna subjekt og predikat. Øvingar i å skilja ut objekt og komplement. 6. skuleåret 1. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, som i 5. skuleåret, men med auka krav til ei naturleg og uttrykksfull lesing. Upplesing av lesestykke valde ut med umhug. Ein bør ogso lesa av andre bøker enn leseboki. — Borni må læra nokre dikt utanåt.

… skoleåret. Leseplan. Klasse I (5 timer ukentlig): Lesning efter en godkjent lesebok. Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles. Dikt læres utenat. I grammatikk leses det vesentligste av formlære, og syntaks og inruøves gjennem analyse. De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat. Der gis …

MÅL › 7. klasse.

Barna må ikke få lov til at pugge leksene utenat, de skal gi igjen fortellingene fritt og naturlig.

MÅL. › 7. klasse › Lesning,

det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker. Stille lesning og høitlesning. Litt om de viktigste forfatterne våre, Litteraturprøver. Somme dikt blir lært utenat.

MÅL. › 5. klasse. › 1. Lesning

Det alpiindelige bokmål og landsmålet. Større krav til god og flytende lesning og til grei, sammenhengende gjenfortelling av innholdet. For å skifte på bør læreren sørge for at det også blir lest høvelige stykker av andre bøker. En del dikt blir innøvd og fremsagt.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syng ja dei i norsktimane og, når det høver.

111. Rettleiing.

Men heilt i strid med denne planen ville det vera å lata borna pugga eit slikt samandrag — og det til-med utan at ein har gjennomgått alt det stoffet som ein skal ta med om emnet eller bolken.

111. Rettleiing.

1 ) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å firma svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

Arbeidsplan.

Elevane bør få rettleiing i å arbeide ut seroppgåvene på skolen, både når dei byggjer på tilfang som er henta utanfrå og når dei held seg til litteratur, dokument eller bilettilfang i fagromet.

Pensum i samfunnsfagene i 9-årig skole danner et avsluttet hele.

Læreren må nytte alle høve til å lære elevene å bruke oppslagsbøker og kildemateriale av forskjellig slag på en fornuftig og forsvarlig måte.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En annen gruppe spørsmål og oppgåver skal ta sikte på å øve opp elevenes evne til å skille mellom vesentlig og mindre vesentlig, lage sammendrag og disposisjoner.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige sammendrag av det de har lest. De kan da støtte seg til notater. Samtaler og frie muntlige øvinger. Disse aktivitetene får fortsatt rommelig tid. I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Norsklæreren må gjennom hele skoleåret forsøke å oppmuntre til gode arbeidsvaner, og han bør ha et nært samarbeid med lærere i andre fag.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det forutsettes at hjelpeboka i studieteknikk har øvingsstoff, men det ville være ønskelig om elevene kunne få lov til å streke under og notere i lærebøkene sine.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… eller bygda: Hjemstedet i hovedtrekk, eventuelt geografiske begreper som elv, innsjø, dal, øy, skog, fjell. Veier, hovedgater. Tegning. Viktige bygninger og institusjoner: Skole. Kirke. Sykehus. Brannstasjon. Samfunnshus. Bank. Ekskursjoner. Intervjuer. Boligforhold: Boliger av forskjellig type. Vann og kloakk. Lys og varme. Orden og reinslighet. Renovasjon. Hustegninger. Innredningsoppgaver. Møbler og innbo. Gjøre det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Natur …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene skal finne noe stoff ved skumlesing, noe ved hjelp av innholdsfortegnelse og register, noe ved hurtig lesing av bred framstilling og noe ved nøye analyse av konsentrerte, relativt vanskelige tekster som forutsetter understreking og notater.

EMNEPLAN

… atlas topografiske kart landskapsbilder statistiske tabeller di*graaat*r kar t ogr anwia r Naturgeografi A. …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER

Læreren må i tillegg til den teoretiske behandling i læreboka, forsøke å venne elevene til å hente inn stoff utenfra til å belyse og supplere lærebokstoffet.

ARBEIDSMÅTER

… fatt på et emne, må arbeidet planlegges nøye av lærer og elever i fellesskap. Det bør for eksempel spørres: Hvordan skal vi få vite noe om dette emne? Kan vi spørre noen? Kan vi lese om det? Kan vi selv fortelle om det i sandkassa? Kan vi lage en sang om det? Kanskje noen kan gjøre det ene og noen …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register)

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- lage forteljing på oppgjevne nøkkelord r- plukke ut vanskelege ord i ein tekst

4. ARBEIDSMÅTER

4.5 Studieteknikk Alle elevene skal i begynnelsen av skoleåret få opplæring i studieteknikk.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.6. Studieteknikk

I tillegg til den generelle, teoretiske innføringa i studieteknikk vil det bli behov for særskild studierettleiing i norsk.

ARBEIDSMÅTER

I tillegg til den generelle, teoretiske innføring i studieteknikk vil det bli behov for særskilt studieveiledning i norsk.

Mål

Studieteknikk skal kome inn i arbeidet på ein naturleg måte og ikkje vere ein eigen fagdisiplin.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

Studieteknikk skal komme inn i arbeidet på en naturlig måte og ikke være en egen fagdisiplin.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få medansvar for det. De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker o.l.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

De må sikte mot å utvikle tenke- og arbeidsvaner som gjør at elevene lærer å lære, slik at de på egen hånd kan søke etter ny kunnskap.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… modeller og arbeidsmetoder som er sentrale i samfunnsfagene kunne drøfte samfunnsspørsmål ut fra ulike politiske, økologiske, kulturelle, økonomiske og etiske perspektiver utvikle evne til å se og formulere problemstillinger og kunne finne og strukturere informasjon ut fra en problemstilling ha kunnskaper om hvordan samfunn er bygd opp, ha innsikt i viktige samfunnsprosesser og kunne sammenligne ulike kulturer kunne påvise sammenhenger …

Kompetansemål › Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder

- bruke samfunnsvitenskapelige metoder til å gjennomføre og analysere mindre undersøkelser og tolke resultatene

Kompetansemål › Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder

- innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Kompetansemål › Politiske ideer og ideologier

- bruke historiefaglige metoder for å undersøke problemstillinger og utforme en faglig framstilling av arbeidet

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i politikk og menneskerettigheter innebærer å bruke digitale ressurser til å innhente, vurdere og bruke informasjon på en hensiktsmessig og kritisk måte som lar seg etterprøve.

Om faget › Kjerneelementer › Kritisk tilnærming til tekst

Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har, og skal kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte.