Kilder og studieteknikk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | Et passende udvalg af digte (paa bogmaal og landsmaal) læres gjennem alle klasser udenad; de gjennemgaaes og læses paa forhaand, og opmerksomheden fæstes ved verstakten, paa første trin kun ved stigende og dalende takt i al almindelighed, i 3dje og 4de klasse indøves de almindeligere versfødder. | Norsk | s. 40 NB |
| Alle 9 sitater | ||||
| 1911 | Middelskolen (1911) | «15 à 20 sider av det samlede sidetal skal være digte, av hvilke enkelte, navnlig fædrelandssange, læres utenad.» | Norsk | s. 65 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten. Elevene må få øving i muntlig framstilling av noe de har sett eller lest først og fremst av emner som særlig har interessert dem —, og av emner som alle eller noen enkelte av elevene har fått i oppgave å greie ut om. | Historie | 1948 s. 84 NB |
11. Minstekrav. › Rettleiing. Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig, 2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammen drag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. | Historie | 1948 s. 84 NB | ||
| Alle 316 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | I. Mdl. 141 Gjennom arbeidsoppgåver må elevene få lære hvordan de kan dra nytte av grafiske framstillinger, statistiske tabeller, leksika, geografiske hjelpebøker og andre hjelpemidler som kan være av verdi for videre arbeid med faget. | Samfunnsfag | 1966 s. 141 NB |
V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære. Fortsatt øving i biblioteksarbeid og kildebruk, med besøk på nærmeste bibliotek, der elevene løser enkle oppgåver. | NorskKursplaner 8.–9. klasse · 9- SKOLEÅR | 1966 s. 85 NB | ||
| Alle 147 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn. … — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer | Norski planen: Norsk m/skriftforming (2. klassetrinn) | s. 94 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære: … bøyningsøvinger — enkel analyse Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — foredrag — gruppesamtaler — notat- teknikk — referat — sammendrag — samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) — vanlige … | Norski planen: Norsk m/skriftforming (5. klassetrinn) | s. 95 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn Studieteknikk: En må regne med at grunnleggende teknikker er innøvd før elevene kommer i 9. klasse. Skoleåret bør likevel begynne med en oppfrisking. Det kan i enkelte klasser også være naturlig og/eller nødvendig med en videreføring. Elevene bør etter hvert vennes til å planlegge sitt eget arbeid over et lengre tidsrom. Taleopplæring: De oppgavetyper som er nevnt under 7. klassetrinn, … | Norski planen: Norsk m/skriftforming (9. klassetrinn) | s. 98 NB | ||
| Alle 79 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Særlig i 1. årskurs vil det være nyttig å arbeide bevisst og planmessig med arbeidsteknikk, men dette arbeidet må ikke bli en egen virksomhet på» | Norsk | s. 23 (utledet) NB |
GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN / t — i-O — innføring i elementær litteraturteori* innføring i og kjennskap til sentrale deler av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdenslitteraturen for øvrig» Arbeidsteknikk er vesentlig i alle fag, nen i norsk er den i høyere grad enn ellers knyttet til -aktiviteter i faget. | Norsk | s. 18 (utledet) NB | ||
«Det må legges vekt på evnen til selv å formulere problemstillinger og til å finne fram til, finne fram i, forstå og utnytte forskjellige informasjonskilder.» | Samfunnsfag | 1974 s. 98 NB | ||
| Alle 81 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære: - notat-teknikk — referat — samandrag | Norski planen: Norsk m/skriftforming | |
OG I OG PÅ HAVET Formålet er ikkje først og fremst å presentere elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler. | Samfunnsfag | 1980 s. 212 NB | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære: - bruk av tabellar, katalogar, register, statistikk og grafisk framstelling | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 100 NB | ||
| Alle 169 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk Elevene bør øves opp til knytning til foredrag og ger. Dette vil komme til ut på ekskursjoner.eller utenfra. å stille spørsmål i tilandre muntlige orienterinnytte når de seinere skal blir orientert av eksperter Gruppearbeid bør etter hvert bli en viktig arbeidsmåte. | Samfunnsfag | 1975 s. 93 NB |
4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk Det er norsklærerens ansvar å sørge for den teoretiske innføring som anses nødvendig, men det er viktig at de forskjellige faglærere følger opp med praktiske studielekniske øvinger i sine fag. | Norsk | 1992 s. 90 NB | ||
2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2.1. Emneliste for geografi 156 landskapsbilder statistiske tabeller diagrammer kartogrammer | Samfunnsfag | 1985 s. 156 NB | ||
| Alle 331 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | LITTERATUR Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få lesevaner for det. | Norsk | 1986 s. 118 NB |
UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse Bruke sansane systematisk: Samle opplysningar ved til dømes å observere ting og fenomen i naturen, høyre på dyrelåtar, kjenne på materiale, lukte og smake på ulike stoff. | Samfunnsfag | 1986 s. 198 NB | ||
| Alle 91 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse 7.-9. klasse som i 1.-6. klasse, dessuten: Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i tekster, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmedord. Ordbøker. Valgfrie skrivemåter. Helsetning og leddsetning, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske … | Norsk | 1991 s. 144 NB |
| Alle 66 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Hovedområdet samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder handler om hvordan samfunnsforskeren arbeider, og om metodiske og etiske problemer knyttet til forskningen. Det dreier seg også om hvordan metodene kan prøves ut ved planlegging, gjennomføring, analyse og tolkning av undersøkelser. Kildebruk og kildekritikk inngår i hovedområdet. | Samfunnsfag | 2016 Kompetansemål Udir |
Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur - referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner | NorskKompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram | 2013 Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram Udir | ||
Kompetansemål › Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder - formulere samfunnsfaglige problemstillinger og finne fram til, bearbeide og presentere informasjon ut fra problemstillingene | Samfunnsfag | Kompetansemål Udir | ||
| Alle 296 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske tekster fra antikken og drøfte hvilken betydning de har som historiske kilder for vår forståelse av antikkens historie | Historie | 2021 s. 4 Udir |
Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet Kildekritisk bevissthet dreier seg om å kunne avgjøre hva det historiske materialet kan brukes til, og i hvilken grad det kan kaste lys over de spørsmålene vi stiller. | Historie | s. 3 Udir | ||
| Alle 277 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 16 sitater
- M87 – samiske planer 36 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 5 sitater
- R94 – språklige minoriteter 17 sitater
- R94 – samiske planer 18 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 22 sitater
- L97 – språklige minoriteter 9 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 53 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 53 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 20 sitater
- LK06 – samiske planer 155 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 23 sitater
- LK20 – samiske planer 124 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 40 sitater
- LK20 – voksne 31 sitater
- R76 – samiske planer 15 sitater