Kilder og studieteknikk emne

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I førstningen kan de forberede diskusjonsinnleggene heime og støtte seg til skriftlige notater.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir også noen oppgaver der elevene må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne iakttakinger.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan dreie seg om litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tiden, det landet, det emnet e.l. som diktverket behandler. Det kan altså være nødvendig at læreren gir — eller hjelper elevene til selv å skaffe seg — en forhåndsorientering.

Kapittel 8: SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Rådgiveren bor ha ansvaret for at elevene får en videreføring i studieteknikk.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

216 Døme på slike emne er: Innsamling av ord og nemningar knytte til gammalt arbeidsliv (husflid, kledetilverknad, matstell, utearbeid osv.), målførestudium, språk i folkeviser og segner, emne frå norrøn mytologi, tru og skikk.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

… 3 elevene i å trekke ut det vesentligste i en takst", å" stille spørsmål til taksten, å trekke ut årsaker og følger.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Eldre menneske ser innom. Barna syter for enkel servering. Utstilling av gamle ting og bilete i klasserommet. Intervju.

LÆREMIDLER

Lærerens ord bør i første rekke hjelpe elevene til selv å iaktta og til selv å gjøre seg sine tanker, og dermed hjelpe dem til både å stille spørsmål og gi svar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… av at innholdet er forstått. Skriftlig norsk: Skriftlig og muntlig opplæring går hånd i hånd. Tegne og skrive bokstaver og ord i forbindelse med lyd- og leseinnlæringen. Avskrifter, utenatavskrifter og små diktater. Utfyllingsoppgaver. Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære. Små gruppearbeid. Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke …

ARBEIDSMÅTER

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.

4. ARBEIDSMÅTER

Langlekser ved gjennomgåelse av lærebokstoff kan være en hensiktsmessig overgang til mer selvstendige arbeidsmåter.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

I kombinasjon med selvstendige arbeidsoppgaver er det naturlig å gå over til langlekser. særlig på høyere klassetrinn når elevene har fått en viss modenhet og trening i studieteknikk.

Å STUDERE SAMFUNNET

Avklaring av begreper, definering og vurdering av problemer, problemløsning: Utforme problemstillinger, samle inn, undersøke, analysere, tolke, forstå og forklare, se etter helheter og deler, sammenhenger og motsetninger, forutsetninger og konklusjoner, fakta og vurderinger, vurdere alternativer og løsninger og treffe valg.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… konflikter som oppstår mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn kunne delta i diskusjoner om sentrale samfunnsspørsmål og utvikle evnen til kritisk tenkning utvikle gode arbeidsvaner og kunne ta ansvar for egen læring og kunne samarbeide med andre kunne bruke samfunnsvitenskapelige metoder i praktisk feltarbeid for å samle, bearbeide, organisere og presentere stoff som belyser viktige samfunnsspørsmål kunne bruke informasjonsteknologi som …

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Skriftlig kommunikasjon

- bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget › Utforskaren

- bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon

UNGDOMSSTEGET › Å kunne lese

Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne bruke digitale verktøy til å finne, behandle og navigere i digitale kilder, utøve digital kildekritikk og velge ut relevant informasjon.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Underveisvurdering

Elevene utvikler og viser kompetanse i historie på vg2 når de bruker historiefaglige metoder i kombinasjon med kunnskaper om fortiden, og når de stiller spørsmål, gjennomfører undersøkelser og finner svar.

Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i antikkens kultur innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, være kildekritisk og bruke kildehenvisning på en hensiktsmessig måte i arbeid med oppgaver, presentasjoner og tekstskriving.