Kilder og studieteknikk emne

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «bører» på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

111. Rettleiing.

2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

11. Minstekrav. › Rettleiing.

… avsnitt som hører til minstekravene, høver det i regelen godt ganske kort å sammenfatte og understreke hovedinnholdet av det som er gjennomgått, men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag Og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Læreren bør legge vekt på å venne elevene til å ta seg fram sjøl i mål- lære, ordbøker og rettskrivingsordliste.

Arbeidsplan.

Arbeidet i desse sertimane ligg serskilt vel til rette for arbeidsskolemåten, og det må vere ein vanleg framgangsmåte at elevane arbeider med emna ut frå tilgjengelege kjelder etter rettleiing frå læraren.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen, eller finne miljøbakgrunnen for ein historisk person, eller jamføre ulike syn på fenomen i historia, eller setje eit einskilt aktuelt spørsmål inn i historisk samanheng, t. d. Atlantpakta og tradisjonen i norsk utanrikspolitikk.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i å dra slutningar.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I arbeidsboka kan elevene først og fremst notere ned viktige data, tegne inn grafiske framstillinger, karter, tidtavler og illustrasjoner av ulike slag.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Aller best er det å finne fram til gamle folk som kan fortelle, eller til fagfolk som kan intervjues.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det studietekniske stoffet gjennomgås i begynnelsen av skoleåret.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing) . Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgjeve emne.

C. Norsk utenrikspolitikk

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda .

D. Hydrologi

I tilknytning til næringsgeograf ien er det naturlig å innøve bruk av Statistisk årbok.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Derfor bør ein også bruke dei kunnskapskjeldene og opplæringstilboda som finst i arbeidslivet og i nærmiljøet elles utanfor skolen.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Andre måtar å samle informasjon på: Intervju stille målretta spørsmål. Lage enkle spørjeskjema og tolke resultat. Bruke bibliotek og andre informasjonssenter, få opplysningar gjennom edb.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setje opp problemstillingar, planleggje og gjennomføre prosjekt. Samtale om resultata og vurdere arbeidsmåten.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Elevene må få møte ulike historiske kilder, arbeide med dem og på den måten få oppleve hvordan historie blir til.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Hovudmoment Elevane skal ha kunnskap om og kunne nytte elementær studieteknikk kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk som hjelpemiddel kunne nytte biblioteket for å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid og gruppearbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Hente informasjon om og drøfte saker som kommunestyret behandlar, til dømes vitje eit kommunestyremøte.

INNLEIING

Arbeidet må stimulere til undring og til å kunne stille spørsmål.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Kunnskap om språk og kultur

… det kan vere, og korleis deira eige språk har utvikla seg frå dei var små få røynsle med spelereglar for samtale i ulike samanhengar, og røyne kvifor det er viktig å lytte til kvarandre snakke om munnlege episke sjangrar og sjangrar som blir brukte i leik vitje skulebiblioteket eller eit anna bibliotek og gjere seg kjende der SIDE 117 NORSK

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Historieforståelse og metoder

- bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere den kildekritisk i egne framstillinger

• velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder

Om faget › Kjerneelementer › Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning

De skal kunne stille spørsmål til hvordan makt er organisert, og hvordan makt virker.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utvikle og presentere samfunnsfaglige spørsmål

Om faget › Kjerneelementer › Undring og utforsking

De skal også kunne vurdere om kildene er pålitelige og relevante.