Lesing emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig udtryksmaade i de to sprogformer.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Men en klarere forstaaelse og en større glæde vil de unge dog kunne vinde ved at faa nogen indsigt i den kunstneriske orden som hersker i et digterverk, og i de kunstneriske midler som digteren benytter i et dramas bygning, et episk digts, en romanses, et naturdigts, et tankedigts egenartede væsen, og de uttryksmidler digteren har brukt: sproglige, prosodiske, billedlige.

I. Literaturlæsning.

Forøvrig maa læreren lede og støtte elevenes læsning utenfor hvad der kan finde plads i undervisningen, ved at gi anvisning paa bøker som de kan finde i skolens bibliotek, eller paa anden maate.

Det vil være en støtte for mors maalsundervisnin gen om der for hver klasse kan indrettes et litet haandbibliotek, som elevene kan benytte til hjemmelæsning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Når det gjelder samfunnslæren, får læreren selv avgjøre hvordan han vil fordele stoffet, om han vil nytte konsentrasjonslesning eller om han vil ta kapitler av samfunnslæren og sosialøkonomien i samband med historien eller aktuelle hendinger.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

3. Sidemål, kombinert språkprøve, der diktat, omsetting, referat av framlagt tekst og svar på tilknyttede spørsmål, svar på framlagte brev, teksting av bilder, fortelling av historie over oppgitte ord og replikker, kan inngå som deler.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Å mestre sammenbinding og samtidig finne mening i en tekst kan være en stor belastning på det tidlige lesestadium.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Stillelesning kan være underholdningslesning og studielesning. En trener videre på teknikker; skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.12. Abstrakt—konkret undervisning

Denne læringsforma favoriserer dei elevane som er flinke til å lese, som har evna til å tenkje abstrakt og som meistrar den terminologien lærebøkene bruker.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

Den språklege analysen kan t.d. vere å tolke utsegner, å analysere argumentasjon og særlege drag ved avisspråket, vekebladsspråket, fagspråket (t.d. årsmeldingar og marknadsrapportar) og det politiske språket og å studere kritisk avisinnlegg og munnlege framføringar (t.d.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane bor få oving i å notere både under tradisjonell klasseromsundervisning. under stillelesing på skolen og under lekselesing heime.

LITTERATUR

- få kjennskap til korleis ein skaffar seg bøker og tekstar, korleis ein vel medvite og les med utbyte Lese, lytte, framføre: Elevane må på alle klassesteg få lese litteratur og høyre på opplesing av litteratur.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… vere med i utvalet. I utvalet av tekstar skal både kvinnelege og mannlege forfattarar vere representerte. Desse sjangrane skal vere med i utvalet: ~ Ein roman ~ Ein dramatisk tekst (lese el. sjå) ~ Eit representativt utval av noveller ~ Eit representativt utval av dikt ~ Eit variert utval av sakprosatekstar ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

Høyre eller lese tekstane til kvarandre, seie kva dei likar og spørje om det dei ikkje forstår.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal styrke elevenes evne til kritisk tenkning og skal ruste dem til å delta i samfunnet gjennom en utforskende og kritisk tilnærming til språk og tekst.