Lesing emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Har han Grund til at antage, at Indholdet ikke er forstaaet, bør han i Korthed forklare det.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

… å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig framstilling, 7) å skrive ortografisk riktig de alminnelige ord som hører til alderstrinet.

II. Minstekrav. 1

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing’ 2 160—180 ord i minuttet. still-lesing 3 300—400 ord i minuttet.

IV. Arbeidsplan.

b) c) d) 65 5 VII bør da få til oppgave å gi et kort sammendrag av det de har lest, å gi en karakteristikk av personer i stykket, å kommentere sakprosa på bakgrunn av opplysninger fra andre kilder o.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Øving i stillelesing med kontroll av at innhaldet er forstått.

VURDERING

111 felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til å fortelje, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftleg framstelling av hendingar, opplevingar og eigne tankar.

C. Arbeidsteknikk .

Hovedmengden av oppgavene hentes fra gruppen Resonnerende fremstillinger, men også de andre gruppene bør være representert, særlig oppgavetyper som Personlig formet essay og Tolking av litterær tekst.

C. Arbeidsteknikk .

Elevene skal da ha kjennskap til særdragene i de dialektene de leser prøver av.

C. Arbeidsteknikk .

En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse og opplesning.

SIDEMÅLET

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som vert sagt eller skrive på denne målforma.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei må tidleg venje seg til å framføre det dei sjølv og andre har laga, til dømes ved song, opplesing og dramatisering.

Kapittel 1: Generell informasjon

Historia syner at læreplanane for norsk i det 20. hundreåret lyftar faget opp som eit sentralfag som skal utvikle evna til å skjøne, lese, skrive, samtale, drøfte og tenkje, men også som eit kulturfag som skal skape medvit om røtene våre og kveikje kunnskapen om, interessa for og gleda ved språk og litteratur.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

Dei skal bli kjende med eit breitt utval skjønnlitteratur og sakprosa, som kan gi oppleving og stimulere leseglede, kunnskapstørst og spenningstrong, og kunne bruke idear frå tekstar av ulike forfattarar i si eiga skriving.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

- arbeide med å utvikle ei samanhengande handskrift, skaffe seg vidare røynsle i å lese og skrive, til dømes på datamaskin, og arbeide med skiljeteikn i eigne tekstar

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing