Lesing emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Endel af de værdifuldeste digte, som Paa et tidligere skoletrin er gjennemgaaet og lært udenad, bør i gymmasiet tages op paany, saa at man sikrer …

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

… første vil bestaa i, at han, saa godt han formaar, sætter sig ind i digtets grundtanke eller grundstemning og giver udtryk derfor i sin oplæsning.

I. Literaturlæsning.

Det er av stor betydning at der læses saa meget som mulig. Men det er likesaa vigtig at motarbeide tilbøieligheten til flygtig læsning og at …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Mindre vigtige scener eller avsnit kan elevene læse paa egen haand og saa siden paa skolen kort referere indholdet.

I. Literaturlæsning.

Ogsaa værdifulde digte som er læst i middelskolen, bør tages op igjen i gymnasiet, og ved ny gjennemgaaelse vil man her kunne gi elevene en …

Der bør ogsaa ved eksamen være anledning til at prøve eksaminandens evne til at oplæse og gjengi indholdet av et ukjendt stykke.

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, …

rettledning.

Samtalene bør være korte og bli lagt slik at de tjener til å forklare og utdype det som er lest, og kan virke som en …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare — utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrk …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1) samtale, 2) høgtlesing og fortelling, 3) lesing, 4) tegning, klipping og riving, …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste …

11. Generelle merknader. › 1. Forholdet til folkeskolens norskundervisning

I det femte og sjette skoleåret kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til …

II. Generelle merknader. › 1. Norskundervisningen i barneskolen

I 5. og 6. skoleår kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til lesestoffet, …

De bør da få til oppgave å gi et kort sammendrag av det de har lest, å gi en karakteristikk av personer i stykket, å …

VURDERING

Det kan være prøver der en ønsker å måle elevenes kunnskaper og ferdigheter på visse områder, f. eks. leseprøver, rettskrivningsprøver og prøver som måler evnen …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

… Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En leser langsomt og grundig for å forstå og huske innholdet og kanskje gjøre rede for det skriftlig eller muntlig.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster …

I. Muntlige bruk av språket

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det forutsettes at hjelpeboka i studieteknikk har øvingsstoff, men det ville være ønskelig om elevene kunne få lov til å streke under og notere i …

LÆRESTOFF

I norsktimane skal elevane få større kjennskap til morsmålet og større evne til å bruke det, samtidig som dei skal få oppleve gleda ved å …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting) .

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster …

ARBEIDSMÅTER

En del av differensieringstiltakene , f. eks. forskjellige former for lesning og skriftlig arbeid, kan foregå i klasserommet .

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor …

LITTERATUR

… holdninger og intensjoner som ligger bak — få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Det må vere eit mål å bruke medium og dataprogram på ein slik måte at elevane utviklar haldningar som lærer dei å velje blant tilboda.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å skape engasjement, gi leseglede og estetiske opplevelser og stimulere leselysten hos elevene, gjennom lesning og arbeid med litterære tekster

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

få røynsle i å skrive seg inn i eit emne. Arbeide medvite med å tileigne seg innhaldet i fagtekstar.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Muntlig kommunikasjon

- samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

LÆREPLAN I NORSK › UTDANNINGSPROGRAM

Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utforske og sammenligne språk, og når de reflekterer kritisk over egen og …

Formålet med opplæringen

Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter.