Lesing emne

I. Literaturlæsning.

Det er av stor betydning at der læses saa meget som mulig.

Klasse 11. Læsning og digte som i Iste klasse.

MÅL. › 2. Lesing.

… dei; vande og ukjende ord greider ein ut um. Ljodstaving, aldri staving, dersom ljodmetoden vert nytta. Både under tale- og leseøvingane må ein leggja stort …

Med lengere øvelse vil de efterhånden vinne større herredømme over sitt organ og sitt foredrag, og således komme til å stå friere likeoverfor teksten, kunne …

I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna …

111. Rettleiing. › Innleiing.

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare — utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrk …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

Ved den muntlige avgangsprøven i realskolen skal en prøve: 1. eksaminandens evne til å lese tydelig, riktig og med forståelse både av hovedmålet og sidemålet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En skal for øvrig lese særstoff etter de samme retningslinjer som for 7. og 8. skoleår, og velge ut aktuelt stoff med almenkulturelt innhold.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det som kjennetegner den dyktige leser, er at han tilpasser tempo til stoffet og hensikten med det som leses.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Med visse mellomrom bør læreren gi leseprøver hvor forståelse og hastighet blir målt.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Djuplesing er den studie-lesemåten som tek mest tid. Ein les seint og grundig for å forstå og hugse innhaldet og kanskje gjere greie for det …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stillelesing: Dei aller fleste menneske får mest bruk for å tileigne seg kunnskap og opplevingar ved å lese stille.

LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Arbeidet med litteratur skal stimulere leselysta, formidle kunnskap og gje elevane gode språklege førebilete.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få bruke den tiden de trenger for å lære å lese, og få nye tid til lesetrening, slik at de øver opp leseferdigheten.

LITTERATUR

Det bør være en fast ordning at elevene vurderer positive og negative sider ved sin lesemåte som har egen i skolen.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Kjennskap til hvordan tekster er bygd opp, styrker evnen til å forstå dem rett.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

… emner: Viktige forfattere og forfatterskap plassert i sin tid – mest mulig levendegjort. Noen kriterier å vurdere tekster etter. Låne- og lesevaner. Tekstkunnskap (se språklære).

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å skape engasjement, gi leseglede og estetiske opplevelser og stimulere leselysten hos elevene, gjennom lesning og arbeid med litterære tekster

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Borgen, Torborg Nedreaas, Jens Bjørneboe og Olav H. Hauge ha god kunnskap om litterær analyse ha lese eit utval av danske og svenske tekstar og …

Kapittel 1: Generell informasjon

Norskfaget skal utvikle evna til å skjøne, oppleve og vurdere norsk litteratur frå eldre tider og fram til i dag.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Lese og skrive

Elevane skal lære å lese og møte andre gjennom tekst og bilete som kan gi oppleving, innsikt og inspirasjon til eiga skriving.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

LÆREPLAN I RELIGION OG ETIKK - FELLESFAG › STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Å lese dreier seg også om å oppfatte problemstillinger, avdekke argumenter og identifisere hovedsynspunkter i ulike tekster, bearbeide og vurdere informasjon.