Muntlig emne

Men saadan retledning bør vel at mærke gives fuldt saa meget under elevernes tale som under læsningen.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der er da anledning til at give eleverne, en eller flere, det hverv at forberede sig paa mundtlig at udvikle en del af opgaven, dels at angribe, dels forsvare en side af den.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering. Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag. 3. Rettskriving: E —æ — vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lyd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefolge: b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j.

II. Minstekrav.

3. Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

Arbeidsplan.

Eleven kan illustrere med kartskisser, diagram, teikningar o. l. det materialet han legg fram for klassen.

3. Muntlig og skriftlig øvelse i å bruke morsmålet riktig.

V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem kravene: 1. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En samtaler om det en leser, og søker å få elevene til å finne vesentlige trekk i miljø- og personskildringen.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- orienteringar og stoffgjennomgåing spørsmål og svar

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei må få vere spontane, utvikle forteljarglede i ein trygg klasseatmosfære og venje seg til å lytte til andre.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv. Biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar i variert utval. Leik, song, rørsle. Sjå på bilete, teikne sjølv. Inntrykk frå andre medium. Sansetrening (med særleg vekt på lyttetrening), motorisk trening, omgrepstrening. Språkleg merksemd gjennom leikprega arbeid med språklydar, bokstavar, ord, setningar, rim, regler og enkle småtekstar.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

De må tidlig venne seg til å framføre det de selv og andre har laget, for eksempel ved sang, opplesing og dramatisering.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Med utgangspunkt i skolesamfunnet må de få trening i å utveksle meninger og løse konflikter.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Feil! Fant ikke referansekilden. oppsummering av diskusjon presentasjon av eit emne i faget dramatisering og framføring av litteratur Mål 8 Skriftleg bruk av språket Elevane skal utvikle vidare den skriftspråklege kompetansen frå grunnkurset. Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

- leike og eksperimentere med ord, lydar, rim og rytme, bruke ellingar, songleikar, mellom anna enkle samiske rim og regler, framføre dikt, songar og barneregler, gjette gå- ter og fortelje vitsar

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

Lytte og tale I opplæringa skal elevane leike, og lære gjennom leik, leike med ord, gjette gåter og lære nokre ordtak dagleg møte eventyr eller andre tekstar gjennom høgtlesing, til dømes eventyr frå Asbjørnsen og Moe og Grimm-brørne og forteljingar frå Nordahl Rolfsen, samiske eventyrsamlingar og eventyr frå minoritetskulturar høyre nokre norrøne mytar som til dømes Tor med hammaren og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

Lytte og tale I opplæringa skal elevane lytte til segner, norrøne mytar som til dømes historia om Ask og Embla, legender og andre forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar …

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• eksperimentere med ulike skriftlige og muntlige uttrykksformer i ulike sjangere

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i antikkens kultur innebærer å beskrive, samtale om og presentere temaer på en nyansert måte og ved bruk av fagbegreper.

Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Bruk av muntlige ferdigheter innebærer også å lytte, uttrykke meninger, drøfte problemstillinger og strukturere og tilpasse egen muntlig tekst til mottakere, innhold og formål.