Læreplanatlas

Norsk språk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

I. Mål.

Der det høver, er minstekrava serleg i rettskriving, grammatikk og i å bruka skiljeteikn sette med kursiv i arbeidsplanen.

Norsk1964 s. 49 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

(Eks.: Skriv en setning med to subjekter og ett predikat. Skriv en setning med ett subjekt og to predikater. Skriv en setning med subjekt, predikat og to komplementer osv.) Å samle samme slag setningsdeler i grupper.

Norsk1962 s. 61 NB

I. Mål.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

Norsk1964 s. 46 NB
Alle 478 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Lesing av dansk og svensk har same føremål som i realskolen og blir driven på same måten, men i dei øvste klassane bør det leggjast noko meir vekt på jamføringa med norsk.

Norsk1959 s. 26 NB

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Boka bør gje eit stutt utsyn over lydlære, formlære og setningslære, såleis at elevane kan få stø kjennskap til dei former som blir bruka i vanleg prosa.

Norsks. 28 NB

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Hovudføremålet med å lesa gamalnorsk i gymnaset er å gje elevane nokon kjennskap til det gamle norrøne skriftmålet, og samstundes syna dei den språklege samanhengen med målføra og (det nynorske) skriftmålet i vår tid.

Norsk1959 s. 26 NB
Alle 128 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«En bør også gjøre elevene kjent med noen viktige målfører.»
Norsk1964 s. 24 NB
«Klassen bør få en kort oversikt over vårt språks utvikling og forholdet mellom bokmål og nynorsk. »
Norsk1964 s. 24 NB
Alle 165 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: — Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

Norsk1986 s. 190 NB

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Det formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør no vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem og emne som går på bruken av språket.

Norsk1992 s. 26 NB

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk.

Norsks. 23 NB
Alle 630 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket i hovudmålet i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar novelle/forteljing møteinnkalling referat …

Norsks. 7 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

2.4 Felles mål for modul 1, 2, 3 og 4 Elevane skal kunne uttrykkje seg klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og kunne gjere …

Norsks. 12 NB
Alle 116 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være lokale forfattere, litteratur, ungdomskulturelle ytringsformer, leiker, historisk stoff, språk, f eks dialekt, sosiolekt, språkendring, navnegransking, f eks stedsnavn og slektsnavn, navneskikker, teater og amatørteatergrupper, lokalradio, avis, museum, barnehage og skole.

Norsks. 302 NB
Alle 51 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie

Norsks. 52 NB

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterær skriving på bokmål og nynorsk

NorskKompetansemål Udir

LÆREPLAN I NORSK

43 Språk og kultur Hovedområdet språk og kultur dreier seg om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, men med internasjonale perspektiver.

Norsks. 43 NB
Alle 283 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål

Norsk2026 s. 11 Udir

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget norsk skal gi elevene innsikt i den rike og mangfoldige språk- og kulturarven i Norge.

Norsk2026 s. 2 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler

Norsk2026 s. 9 Udir
Alle 149 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)