Norsk språk emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Man maa dog her vogte sig for at meddele for mange grammatiske Enkeltheder, og stedse have i Erindring, at Grammatik og Analyse kun skal være et Middel for en bedre Tilegnelse af Tanken i Læsestoffet og for en rigtig Brug af Sproget, men aldrig betragtes eller behandles som et selvstændigt Maal for Undervisningen.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

De bør derhos gjøres opmærksomme paa Betydningen af Ordenes Boiningsformer.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Synonyme r. Barnet finner ord som kan byttes om med andre ord som betyr omtrent det samme.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver: Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette …

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Målet er å gi elevene større evne til å nytte morsmålet både muntlig og skriftlig og å øke kjennskapet til litteraturen vår og forfatterne våre. Det siste gjelder både bokmål og nynorsk. Litterære emner til gjennomgåing kan en hente fra ei godkjent lesebok for ungdoms- eller realskolen, fra særskilte skoleutgaver av forfatterne våre, fra hefter for fri lesing, fra dagspressa …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Øvingane bør først og fremst ta sikte på å auke ordforrådet til elevane og hjelpe dei til variert ordval.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie norrønt mål og dialektar.

MÅL

Målet for undervisningen er å gi elevene - elementær kjennskap til en del språkvitenskapelige begreper og problem stillinger, - øving i språkiakttakelse gjennom arbeid med norsk språk, - øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Tekster på hovedmål og sidemål: Forholdet mellom hovedmål og sidemål i det stoffet elevene leser på hvert klassetrinn, bør være om lag slik: hovedmål sidemål 1.-2. skoleåret 1/1 3. » 5/6 1/6 4. » 3/4 1/4 5.-9. » 2/3 1/3

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lytte og tale

Dei skal få røynsle i å tilpasse språket etter situasjonen og formålet.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenlikne ord og grammatiske former i skriftlig norsk med norsk talemål og presentere resultatet av sammenlikningen