Læreplanatlas

Norsk språk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Desuden læses nogle folkeviser og andre bygdemaalsprøver. I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden at dog for det sidste punkts vedkommende enkelthederne kræves lærte.

Norsk1903 s. 18 NB
Alle 60 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«adjektiv (egenskapsord), adverb(ium), aktiv, apposisjon, art/kkel, bisetning, egennavn, eiendomspronomen, felleskjønn, futurum (framtid), gradbøying, grunntall, hankjønn, hovedsetning, hunkjønn, imperfektum (fortid), imperativ, inf/nitiv, interjeksjon (utropsord), intetkjønn, komplement,»
Norsk

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall og flertall. Den übestemte og den bestemte artikkel. De tre kjønn. Sideordnende konjunksjon og (og—å). Sideordning av substantiver, verb og setningsdeler. Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv). Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel.

Norsk

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… i samanheng. Serleg legg ein vinn på å få borna til å bli støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. l Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. skuleåret. Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning. …

Norsk1964 s. 62 NB
Alle 478 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Om lag 15 sider skal være svensk og om lag 15 sider skal være dansk.

Norsk1959 s. 22 NB
Alle 128 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3.

Fra 8. skoleår må en ta opp arbeidet med sidemålet, og etter hvert bygge opp et sikkert kjennskap til formverket ved skriftlige øvinger som forberedt diktat, diktat av ukjent tekst, korte gjenfortellinger, referater av tekster, besvaring av spørsmål til tekster, besvaring av

Norsks. 84 NB
Alle 165 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Ein må no leggje større vekt på grundig arbeid, og ta opp emna i breiare samanheng.»
Norsks. 26 NB

I. Munnleg bruk av språket

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.

Norsk1985 s. 27 NB

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3 ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

Norsk1992 s. 22 NB
Alle 630 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål. Den norske skriftspråkkulturen skal haldast oppe i ei tid då informasjon og kommunikasjon får eit sterkare internasjonalt, teknologisk og kommersielt preg.

Norsk1986 s. 111 NB

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur.

Norsk1986 s. 125 NB

SIDEMÅLET

Elevane bør tidleg få høyre sidemålstekstar og syngje songar på sidemålet og på dialekt.

Norsk1986 s. 125 NB
Alle 202 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB

Dette kan være et utgangspunkt for å arbeide med forholdet mellom språket i medier, vår egen dialekt og norsk skriftspråk.

Norsk1991 s. 146 NB
Alle 116 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (dialektar, sosiolektar, fagspråk, gruppespråk og slang)»
Norsks. 14 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere samanlikning mellom skjønnlitteratur og …

Norsks. 21 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i si eiga skriving ha kunnskap om dei viktigaste dialektmerka og kunne bruke denne kunnskapen i heimfesting av dialektar ha kunnskap om sosiale variasjonar i språket kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap …

Norsks. 12 NB
Alle 116 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- undersøkje språkleg variasjon i Noreg, som til dømes dialektar og sosiolektar, og drøfte den språkpolitiske situasjonen.

Norsks. 129 NB
Alle 51 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

Norsks. 53 NB
Alle 283 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt

Norsk2026 s. 13 Udir
Alle 149 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)