Historie

b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før — og de var de fleste. Men ved siden av jordbruket tok de til

Øysteins arbeid heime.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14.

Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

h. Hvordan byen så ut den gangen og i dag: gamle bybilder.

V. Soge. › I. Mål.

Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar.

j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene.

Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst

Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870—80—90-årene).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. h Den store mannedauden 1350 (svartedauden). i. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. ]• Kalmarunionen {1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or …

Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverige.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Dengang uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk.

Henrik Wergeland (død 1845).

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i de ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid (1870 —80—90-åra).

V. Soge › II. Minstekrav.

Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og dei bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

84 b. Hvordan de fikk lys den gangen, og hvordan vi får det i dag: Parafinlamper, talg- og stearinlys elektrisk lys.

Håkon den gode. Olav Tryggvason (stutt).

Røysteretten blir utvida.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra. Utvandring frå Noreg til Sambandsstatane. 5. Tysklands samling (1871): Ein tek helst med dette: Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den mektigaste og rikaste (industri i Rhinland). …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriarbeidarar i Noreg.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

4. Noreg ikring 150 0—1 6 6 0.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 og Olav Engelbrektsson.

Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein av føresetnadene for heile denne framvoksteren er stendig auka kjennskap til naturlovene (vitskap).

V. Soge › 111. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig større folkeulykke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lofthus: Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa.

Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene:

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og auststranda av Amerika og frå Nord-Amerika til Sør-Europa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord-Amerika og den store franske revolusjonen. Sambandet med Sverike.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hva folk dreiv på med i fritida: De dreiv lite eller ingen idrett, hadde ikke kino, ikke radio osv.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike.

Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England blir ein farleg motstandar for Frankrike. b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord- Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og auststranda av Amerika og …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye teknikken i samferdsel, i krig gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske stormaktene.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

86 Foruten Egypt fans andre storriker i elvedaler rundt det innerste av Middelhavet og østover i Asia: Babylonia, Assyria, India, China. De nevnes bare — deres historie blir ikke gjennomgått.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde ta Finnmark. Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv. Gustav Adolf med i 30-årskrigen. Grensene i Norden 1660 de …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

7. Den franske revolusjon og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet.

Noreg greier det ikkje.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Føremålet med den fyrste opplæringa på dette alderssteget er m. a. å førebu borna til den seinare (kronologiske) sogeopplæringa med å hjelpa dei til å skjøna dei omskifta som fråstand i tid fører med seg.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Det stoffet som er ført opp for det einskilde skuleåret, kan ein ta i den orden ein meiner høver best (sjå og merknaden etter p.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium vitskap. Folketalet aukar veldig tilgangen på arbeidskraft og kåra til arbeidarane. Liberalismen Manchester-skulen. Faglag politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807—1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne …

V. Soge. › 111. Rettleiing.

I desse åra skal borna mel. a. — helst og med sjølvsyn — ha lært litt om historiske stader og minnesmerke o. m., om slike finst i næraste omlandet.