Historie

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Den franske revolusjonen og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet. Napoleon (stutt).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ikring 1830. 3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Kva dei hadde å seia då — og no. Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikkinga og striden …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene i begynnelsen av 1870- årene. Utvandring …

Dansk blir skriftmål i Noreg.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… rika, Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 60 0) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt). Noreg ikring 800 — 1500. a. Gard og hvqd i soqeti Gard og bggd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad. våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… p. 9.) 9. Nord-amerikanemes frihetskamp (omkr. 1780) Washington, Franklin. 10. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligheten. Napoleon (kort). ll.Norge 1660—1814. a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans godseierne og storborgerne, især i København. Noe om hvordan …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles småkonger.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang — og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

I Viken og ved vestkysten blir det stort innsig av sild i denne tida.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Soge. › I. Mål.

… på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) — skj emas tisk oversyn. 1. Livshøve i Noreg i steinalderen (4. skuleåret). Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på havstranda. Der var det lett å få mat til …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

14. Noreg medan heimskrigen stod på.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

2, Gard og bygd i sagatida (5. klasse).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans godseierne og storborgerne, især i København.

V. Soge. › I. Mål.

Dei som var førarar på tinget, var sume stormenn, hovdingar som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred.

Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Embedsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

a. Gard og bygd i sogetida: Reiskapar, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa. En tar derfor til med den nære fortid («våre besteforeldres tid»). Først i 5. klasse begynner historieopplæringa i vanlig mening.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

89 Oldtid og middelalder til omkr. 1500 e. K.

V. Soge › III. Rettleiing.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva — etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar — stendig stødde til bilete, til teikningar som borna gjer, og til museumsvitjing dersom det er høve til det.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) og nærmeste grannebygder må barna få høre om.

I. Mål.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de kokte den gangen: grue (peis), vedkomfyr —og vi nå: elektrisk komfyr og kokeplate. d. Hva de spiste, og hva de ikke hadde — eller hadde mye mindre av enn vi har. e. Hvordan de bodde før og nå.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

84 b. Hvordan de fikk lys den gangen, og hvordan vi får det i dag: Parafinlamper, talg- og stearinlys — elektrisk lys.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

… 4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. K. f.). Bilder fra Pompei — skildring av livet der. Samfunnsforhold i keiserlida: Borgere — frie menn, treller. Kristendommen. 5. Folkevandringene. Frankerriket og Romerkirken : Her fortelles det ganske kort at fremmede — «barbarer» — brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre …

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar.

Trettiårskrigen (slutt 1648) (kort):

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814) : Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen. Sambandet med Sverike. 7. skuleåret. Det ein må få fram i opplæringa dette året, er mel. a. dette : Den tekniske framvoksteren, dei nye maskinane, fabrikkane lagar om alle samfunnstilhøve, skaper ny …

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda,

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land Vesterhavsøyane.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… vest, og trodde han kom dit (Vest-India indianere). Vasco da Gama oppdager Veien til India rundt Afrika. Portugiserne var en ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste hamneby. Senere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India. Magellans jordomseiling. Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne). …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus drog ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vest-India indianere). Vasco da Gama …

g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll.

V. Soge › I. Mål.

78 til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har sett dei største merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Årsakene til at europearane kunne våga seg ut på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av kinesarane).

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller

En av forutsetningene for hele denne utviklingen er stadig økt innsikt i naturens lover (vitenskap).

V. Soge. › I. Mål.

Det nye på alle desse områda kom ikkje av seg sjølv. Det kom for di menneska hadde bruk for det, og bygde på freistnader og teoretisk studium gjennom lange tider — naturvitskap.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

… den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. c d Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. …

4. Noreg ikring 800—1500. a. Gard og bygd i sogetida: Reiskapar, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods

V. Soge › 11. Minstekrav.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. På den måten blir ein norsk handelsflote oppbygd.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer …