Historie emne

Af den ældre, midlere og nyere Historie fortælles de vigtigste Mænds fornemste Levnetsomstændigheder og Bedrifter, samt nogle af de vigtigste Begivenheder, især i Fædrenelandets Historie, …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Den katilinariske sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. …

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

… Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og …

… flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling …

… VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven av 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven av 1866. Partiene i riksdagen og kampene mellem regjering og …

Klasse 111. Fortsat læsning av den nyere tid i sammenhæng til omkring 1 830.

Kan man ikke faa tid til en fuldstændig repetition av det øvrige pensum, gjenkaldes hovedpunktene i erindringen, og man søker at vinde en oversigt over …

EKSAMENSREGLEMENT

Historie: Fortellinger av verdenshistorien, utførligere og mere sammenhængende av fædrelandshistorien.

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

… Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.

MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).

… Frankrike og England. Eneveldet blir gjennomført. Bondeframgang (seiveiere — husmenn). Den store nordiske krigen. Tordenskjold og Carl XII. — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

9. Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på.

IV. Historie og geografi.

En forsøker å få elevene til å se årsaker til hendingene og virkningene for vårt land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverdighet og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 17. mai …

VEILEDENDE ÅRSPLANER

5. klassetrinn De gamle kulturriker Minner om gamle kulturer. Gravhauger. Pyramider. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekere - byer.

ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden : Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid — samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og …

LÆRESTOFF

Noregshistoria vil naturleg nok få brei plass i undervisninga.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… . Naturvern (ureining). Forandring og framsteg: (Opplysning, oppfinningar, oppdagingar.) Frå handskrift til vår tids meldingsmiddel. Egypt/Kina - papyrus. Babylon - kileskrift. Fønikia - lydskrift - …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

I samsvar med norsk lov er bokmål og nynorsk likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.

5. VURDERING

Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

I. Nordens historie

4. Kina fra ca. 600 til ca. 1400, mandarinstaten c) 1500-1770

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK › Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for utviklingslinjer i norsk og internasjonal døvehistorie

Kompetansemål › Kunnskap og sannhetssøken

- gjøre rede for utviklingen av historie som vitenskap og drøfte problemstillinger knyttet til sannhetssøken i historieforskning

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… gjøre rede for fornorskningen av samene og de nasjonale minoritetene og urettferdigheten de har blitt utsatt for, og reflektere over hvilke konsekvenser det har hatt …