Historie emne

Forresten gjenkaldes hovedpunkterne og tilstræbes en oversigt over den historiske udvikling.

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

… Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske krig.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… til Norge. Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst ne Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven af 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven af 1866. Partierne i rigsdagen og kampene mellem regjering og folketing. Materiel og aandelig udvikling siden 1814. Norges samfundsordning.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og religiøgse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhed). Videnskaberne og kunsten. Næringsveie (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). De nordiske riger efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 24. 17de mai-

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen Karl Johan som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten..Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen.

11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

c d Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For historiens vedkommende må disse oversiktene ordne stoffet kronologisk.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Naturvern (forurensninger) . Forandring og framskritt (Opplysning, oppfinnelser, oppdagelser.) Fra håndskrift til vår tids meddelelsesmidler. Egypt/Kina— papyrus. Babylon — kileskrift. Fønikia — lydskrift — pergament. Arabia — tale. Norden — runer. Europa — latin — boktrykkerkunsten. Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. Betyr alle framskritt et gode for vår verden ? Skole — utdanning. Skolen i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… blad, blom, frukt. Vår: Vårteikn. Grotid. Flyttfuglar. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leikar om våren. Blomar og fuglar. Vårflyttinga til flyttsamane. 1. mai: Den internasjonale arbeidarrørsla. Ideane om likeverd og brorskap mellom alle menneske. Arbeidarsongar. 17. mai: Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Songar. Sommar: Ver og temperatur. Vokster i skog og hage. Ferie på landet, på fjellet, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Livet på jorda utanom dei gamle kulturrika, t.d. i Noreg.

I. Nordens historie

… en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien. Alternativ 1 legger mer vekt på oversikt over tid enn Alternativ 2, men målet for faget er likt for begge alternativer. Derfor bør en også i Alternativ 1 vektlegge stoffet noe forskjellig. En kan velge mellom følgende epoker: a) Oldtida 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

… for kvinner og menn. Liv, arbeid med historiske kilder. Myter og sagn. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emner som: Det tidlige bondesamfunnet. Vikingtiden. Norge blir ett rike. Statsdannelsen. Økonomisk vekst og ny utvikling fra 1500-tallet. Reformasjonen. Danmark — Norge. Norskekysten. Danmark– Norge under napoleonskrigene. Krigen med Sverige. Grunnloven. Lengdesnitt: Emner som viser historisk utvikling over lengre tid, der enkelte

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettingsmønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging.

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse

GENERELL DEL › Innledning

Undervisningen må derfor vise hvordan oppfinnsomhet og skaperkraft stadig har endret menneskenes levekår og livsinnhold, og under hvilke historiske vilkår det har skjedd.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet