Historie emne

Undervisningen i Historie i Latingymnasiet omfatter den gamle, Nordens og et af de større europæiske Kulturfolks Historie.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

50 1241; striden med kirken. Hertugerne af Sønderjylland og greverne af Holsten. Hanseaterne. De nordiske riger 131 9—1523. a) Norges og Sveriges forening. Norges tilbagegang. Den sorte død. Foreningens opløsning. Norges forening med Danmark. Albrekt af Mecklenburg og adelens voksende magt i Sverige. Slaget ved Falköping. b) Danmarks opløsning under Kristofer IT og gjenopreisning under Valdemar Atterdag. Margrete. Mødet i …

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva Demokratiet i Norderlanda.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. 13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dag­bøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtale­form med stønad i berre notat. Det kan høve med «lengdesnitt» gjennom historia. Sjå «Den høgre skolen» 1932, s. 455 flg. Dersom ein underviser etter lærebøker som jamleg krev at ele­vane gjer små arbeidsoppgåver, treng ein ikkje dessutan ta ser­arbeid …

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t). › 7. Eidsvolls-forsamlingen.

7. Eidsvolls-forsamlingen. 8. Bønder og embetsmenn i første halvpart av det 19. årh. 9. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, m>d særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Gamle vittighetsblad og familiejournaler kan gi tilfang av interesse for historisk vurdering.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Dette gjelder idéhistorien som skal ha omtrent halvparten av tiden (ca. 30 timer).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

(Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå.

I. Nordens historie

Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at det er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men en må selvsagt alltid prøve å utnytte de muligheter som finnes til å aktualisere stoffet.

FORDELING AV HISTORIETIMENE

Det innebærer at en må begrense seg til et mindre antall emner som knyttes sammen av en kortfattet oversikt.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Ein bør vise korleis ho har kome til uttrykk lokalt og kan knytast til forhold i lokalsamfunnet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

I vårt moderne samfunn der voksenkontakten for mange barn er blitt fattigere, er også de ytre vilkårene for barns opplevelse av sin historiske sammenheng svekket.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

Bli kjende med kva eit nytt verdsbilete og eit nytt syn på mennesket hadde å seie for framvoksteren av moderne samfunn.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… aztekarar, inkaer og indarar. Gjere -lære om ulike former for internasjonalt seg kjende med korleis europearane oppdasamarbeid, slik som arbeidet i Nordisk råd, ga og koloniserte andre verdsdelar, og dei Europarådet og EU, og korleis dei verkar på skal drøfte følgjer koloniseringa fekk for Kun ikke bange for Cholera! 1833. Fargelagd litografi av ukjend teiknar kvardagen vår MM 7. klasse

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal bidra til at elevene forstår seg selv og samfunnet, og at strukturer, verdier og holdninger i samtiden har røtter i fortiden.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere årsaker til at samene har urfolksstatus i Norge, og beskrive forskjellige former for samisk kultur- og samfunnsliv før og nå