Historie emne

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… dommerne, kongedømmet, erobringen af assyrer og babylonier, det senere theokrati. Assyriens stormagtstid, erobringer og undergang. Det ny-babyloniske rige. Nebukadnesar. Tranerne. Zoroasters lære. Mederne. De lilleasiatiske …

MÅL › 2. Sambandstidi (1319—1450).

Sambandet med Sverike. Hanseatane. Den store mannedauden. Nasjonal nedgang. Folkevisone. Det norderlendske sambandet. Sambandssemja med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrar …

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid og.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 —1814.

FЕANSK › Pensum

… ein skal lese igymnaset: I. Utvalde bolkar (epokar) av historia i oldtid, mellomalder og nytid, som skal gi vidare innføring iverdshistoria for 1815.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Befolkningsproblemer : Befolkningstilvekst gjennom tidene. Problemer ved grisgrendt og bymessig bebyggelse. Områdeplanlegging. Befolkningsproblemer i andre land. Verdensbyenes problemer.

D. Hydrologi

… , urbanisering Mi gras joner

I. Nordens historie

1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

1. GENERELL INFORMASJON

… alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på Norge. De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig. Elever …

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En bør vise hvordan den har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Noregshistoria vil naturleg nok ha brei plass i undervisninga.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Selv om det skal legges særlig vekt på arbeidet med utviklingen i norsk historie fram til 1814, skal stoffutvalget være åpent i tid.

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette Samfunn og mennesker i …

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

… I tidligere tider skjedde en større del av oppfostringen ved at barn og unge direkte tok del i de voksnes praktiske virksomhet for å løse …

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram › Historieforståelse og metoder

- gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske kulturminner og hvordan mennesker levde i den tiden kulturminnene er fra, og sammenligne med hvordan vi lever i dag