Historie emne

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norge. Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark efter …

c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingene. Striden med slesvigholstenerne. Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven av 1849. Forfatningsstriden. …

Maalet for undervisningen i middelskolen er »kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fædrelandets vedkommende; kjendskap til vor borgerlige samfundsordning«.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det …

III. Rettleiing. › 1. Våre besteforeldre si tid.

a. Korleis folk gjekk kledde i den tida, og korleis dei går kledde no. Born og vaksne, menn og kvinner, til kvardags og til høgtid.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Norsk skipsfart tek til åfå noko å seia.

MÅL

En må prøve å utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i den utviklingen som er skjedd, så de bedre kan forstå den verden de …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag …

LÆRESTOFF

I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Frå koloniar til sjølvstendige statar : Kolonimakter. Det britiske imperiet veks fram. Frigjeringsrørsler og avvikling av kolonistyret. Vanskane til dei nye statane. (Epoke.) 9.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… alt som lever, utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda. FN's organisasjonar FAO og WHO. Ureining av luft og vatn. Friluftslova. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

I. Nordens historie

1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme

VERDA UTANFOR EUROPA

Det at landa er gjensidig avhengige, bør ein sjå i historisk samanheng.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… likskap og ulikskap. Etnisitet, kulturfellesskap. Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det …

EUROPA

Emnet må gi elevene forståelse for hvordan endringer har vært en sammenhen- gende prosess fra de eldste tider til i dag.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 2 Elevene skal ha kunnskaper om hovedtrekk i samfunn og kultur i verdenshistorien og kjenne til ulike veier for økonomisk og politisk utvikling Hovedmomenter Elevene …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver

Kompetansemål › Befolknings- og bosettingsgeografi

- gjøre rede for global befolkningsutvikling og forklare og diskutere befolkningsendringer

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Samtidig skal de også forstå at den historiske utviklingen ikke var forutbestemt, men et resultat av menneskers valg og prioriteringer.