Samfunn og politikk emne

I. Forfatningens grundtræk.

I. Forfatningens grundtræk.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… i heimen. Framferd heime og borte. Småarbeid: Laga bunadsting av kartong, hus og hage av kartong eller tome øskjer, teikna hus, stover, soverom, kjøken, bunadsting og kjøkensaker. Jul: Arbeid i heimen føre jul. Julenek, juletre. Døme på arbeidsøving: Klippa juletre (grøn kartong), teikna juletre, juleljos, ljosstakar, kornband, kyrkjeklokker. Laga juletrepynt av ymse slag. Lette julegåver av kartong, ty, papir o. …

III. Rettleiing.

3. Trettiårsuf reden (slutt 164 8) (stutt); Både ein strid mellom katolikkar og protestantar og mellom keisaren i det tysk-romerske riket og einskildfyrstane, mellom keisaren og kongen i Frankrike.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i samfunnskunnskap : 10. Om seder og skikker i eldre tid. Kort skissering av noen krav til god åtferd i eldre tidsepoker; Hellas, Roma, sagatida, mellomalderen (ridderidealet). Krav til høflighet og korrekt åtferd i våre dager (på skolen, blant kamerater utenfor skolen, i klubber og forsamlinger).

I OG PÅ HAVET

Selv om en bare er kommet til 4. klassetrinn, vil elevene ha nytte av å fa opplysninger om hyringsregler, utdanning til sjømannsyrket og om det livet en sjømann lever.

ARBEIDSMÅTER

… gir historiske perspektiver. Gjennom geografistoffet knytter en forbindelser med andre land og forholdene i andre verdensdeler. For ungdomstrinnet kan et emne som «Industriens utvikling» tjene som eksempel. Utgangspunktet for behandlingen kan være industrireising. Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager. Fra geografien kan vi hente opplysninger om energikildene på jorda. Fra samfunnskunnskap vil …

LÆRESTOFF

… gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å løse i de forskjellige gruppedannelser. Familien er en gruppe. Det samme er kameratflokken, skolemiljøet og den skolekretsen som elevene bor i. Den enkelte kommune og landet som helhet er større enheter. Av hensyn til samfunnet og fellesskapet …

EMNEPLAN › 1. Innledning

… viktigste funksjoner Kredittinstitusjonenes oppgåver som skapere av betalingsmidler og formidlere av betaling og kreditt Prisnivå og konsumprisindeks Inflasjon og deflasjon Mål og virkemidler i penge- og kredittpolitikken 5 Utenriksøkonomi Internasjonal arbeidsdeling Utenrikshandelens betydning for nasjonene Valuta og valutakurser Målsetting og virkemidler i utenriksøkonomien 6 Offentlig økonomi Statens og kommunenes plass i den totale økonomien Nærmere om statens utgifter og inntekter …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane i minoritet og majoritet. Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda. FN's organisasjonar FAO og WHO. Ureining av luft og vatn. Friluftslova. Framtidsperspektiv. Aktuelt stojj.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Sed og skikk i andre land: Barn. Familieliv. Religion.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet. (Epoke).

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

- Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane. Eksempelvis kan både korrupsjon og legal lobbyverksemd høre med her.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan (K) — Stortinget — Regjeringa

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… ulike deler av verden. Forskjell mellom kvinners og menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Arbeidet med dette hovudemnet skal gjere sitt til at elevane utviklar innsikt i korleis nærings- og arbeidslivet vårt er utvikla og fungerer.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal …

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Fredsarbeid: Hva skjer når vi blir uvenner? Flere løsninger på uenighet og konflikter. Samarbeid og fred mellom mennesker.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Forholdene bør legges til rette for at elevene kan delta i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klasser og skoler i andre land og gjennom å arbeide med prosjekter, innsamlingsaksjoner osv.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… fordelingen av goder og byrder og drøfte deres betydning i vårt politiske system 3e kunne gjøre rede for ulike aksjonsformer og andre framgangsmåter som blir brukt av ulike pressgrupper og enkeltpersoner for å påvirke fordelingen av goder og byrder og kunne drøfte aksjoners betydning for demokratiet 3f kjenne de muligheter individet har til å påvirke saksbehandlingen i den offentlige forvaltningen

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

2.1 Felles mål for samfunnslære Elevene skal kjenne ulike styringsorganer og veier til politisk innflytelse ha innsikt i politikk og samfunnsliv for å kunne ivareta og videreutvikle vårt demokrati ha kunnskap om norsk arbeids-og næringsliv og kjenne til hvordan de selv kan etablere bedrifter og skape arbeidsplasser ha kjennskap til arbeidslivets organisasjoner oppnå økt bevissthet om hva det vil si …

Struktur

… Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferdsforskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneskerettigheter Samfunnsgeografi Samfunnsgeografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings-geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklingsgeografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns vitenskapelige tenkemåter Kulturforståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneskerettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborgerskap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter Menneskerettighetenes verdigrunnlag

Kompetansemål › Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder

- beskrive fasene i samfunnsvitenskapelig forskning og vurdere metodiske og etiske problemstillinger knyttet til forskningen

Formålet med opplæringen

Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet.

Om fagene

Antikkens kultur skal bidra til demokratisk medborgerskap ved å gi et historisk perspektiv på utviklingen av ulike former for styresett og demokratisk deltakelse, og antikkens rettstenkning.

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

… kunne se fortidens betydning for seg selv i nåtid og framtid. Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser? Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn? Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig? Hvordan har mennesker …