Læreplanatlas

Samfunn og politikk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

Kongedømet i Sverike. Frankrike og England. Eineveldet vert sett i verk. Bondeframgang (sjølveigarar, husmenn). Den store norderlendske krigen. Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skuleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.

Histories. 40 NB

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale skipnaden hjå oss. RETTLEIDINGAR. Gjenom alle skuleåri lyt den munnlege forteljingi til læraren vera grunnlaget. Han bør difor …

Histories. 41 NB
Alle 57 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hardår og jobbing, g. Kielf reden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814) : Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

Historiei planen: Soges. 93 NB
«Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga.»
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 89 NB
«kolonimakter — slutter forbund med hverandre. Omkring 1910. Ententen. Alliansen. »
Historie
Alle 1556 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… dyr på hjemstedet Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — satellitter. Månen. Jorda. Magnetisme. Sola og planetene. Melkeveien. …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 227 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. Betyr alle framskritt et gode for vår verden ? Skole — utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett) . Universitet. Hånd verksutdanning. ( Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. (Omgangskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 229 NB

I OG PÅ HAVET

Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjømannsutdanning. Strandbyer, ferie, småbåter, Sjøveisregler, sjøvett, badevett. Bakgrunnstoff og motivering for emnet kan være den aktuelle debatt om dumping av giftstoffer på havdyp. I geografi bøkene finner en stoff om de store verdenshav, med strømforhold, temperaturer og dybdeforhold, flo og fjære, og den innvirkning forholdene i havet har …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 232 NB
Alle 353 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«- Skipsfartens økonomiske betydning»
Samfunnsfags. 90 (utledet) NB
Alle 184 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilete. Sentrale personar. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv - seder - skikkar. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid (Nordisk råd, venskapsbyar, nordkalottsamarbeid).

Historie og Samfunnsfags. 209 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

På torget: Ymse slag varer. Kvar dei kjem frå. Mål. Vekt. Prisar. Gå på torget. Varekunnskap.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1980 s. 172 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Fullverdig kost. Riktig sammensetning av maten. Enkel menylære med praktiske eksempler. Ernæringslære. Munnhygiene. Klærne våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten (barnekontroll, helse- og tannlegetjeneste i skolen, sykehus, eldreomsorg, trygdeordninger). Rettssamfunnet: Lover, lovbrudd, straff". Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært arbeid. Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar overfor sine medmennesker. Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 6. klassetrinns. 211 NB
Alle 959 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Utviklingshjelp kunne ha vore sett opp som eit eige underpunkt her, men av praktiske grunnar er behandlinga av dette spørsmålet lagd til emne 17.

Samfunnsfag1991 s. 146 NB

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa

Samfunnsfag1991 s. 142 NB

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa — Statleg forvaltning, fylkeskommunale og kommunale organ

Samfunnsfag1992 s. 142 NB
Alle 1090 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

VERDEN UTENFOR EUROPA

Et sentralt mål er å gi elevene kunnskaper om utviklingslandene.

Samfunnsfag1986 s. 218 NB

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Det pluralistiske samfunn: Å leve sammen med mennesker med andre religioner og livssyn. Arbeidet og elevenes. Holdningssiden med tilknytning til FN-verdens- erklæring om menneskerettighetene.

Samfunnsfag1986 s. 219 NB

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressurser. Naturvern. Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettings- mønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting …

Samfunnsfag1986 s. 216 NB
Alle 359 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 4.-6. klasse

Skolen - en arbeidsplass: Skoledemokrati, klasse- og elevrådsarbeid, andre rådsorganer i skolesamfunnet. Ansvar for et godt miljø, praktiske oppgaver på skolen.

Samfunnsfag1991 s. 217 NB
Alle 195 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 1:

Opplæringen i samfunnskunnskap (2SK), sosiologi og sosialantropologi, skal gi forståelse for hvorfor vi handler som vi gjør, hvordan vårt eget og andres samfunn er bygd opp og hvordan sentrale samfunnsoppgaver blir løst i ulike samfunn.

Samfunnsfag1996 s. 1 NB
Alle 148 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Velferdsstat og menneskerettigheter

- vurdere egne muligheter til å fremme menneskerettigheter

SamfunnsfagKompetansemål Udir

LÆREPLAN I ENGELSK

Det tar utgangspunkt i den engelsktalende verden og dekker sentrale emner knyttet til samfunnsliv, litteratur og andre kulturuttrykk.

Andre fags. 94 NB

GENERELL DEL › Innledning

Skolen har fått mange elever fra grupper som i vårt land utgjør språklige og kulturelle minoriteter.

Generell dels. 15 NB
Alle 694 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Det dreier seg om å utvikle en etisk bevissthet om rettferdig fordeling og en forståelse av hvilke historiske prosesser og tenkemåter som ligger til grunn for dagens skjevfordeling og overforbruk.

Historie2024 s. 4 Udir

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?

Histories. 3 Udir
Alle 350 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (14)