Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… schweizerne. Det pavelige schisma og kirkemøderne. Maximilian I og Tysklands forfatning. Vesteuropas samfundsforhold, materiel og aandelig kultur, seder og skikke ved middelalderens slutning. Østeuropa (Rusland, mongoler, tyrker). Reformationstiden. Den begyndende absolutisme. 1500—1 6 60. Frankrigs kamp med Habsburg (de italienske krige). Renæssancens udbredelse i Vest- og Mellemeuropa. Reformationen og dens udbredelse mod nord (Skandinavien) og mod vest (Frankrig, Nederlandene, England, …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

45 Crassuss Krigen mod Sertorius. Gladiatorkrigen. Sjørøverkrigen. Sidste krig mod Mithradates. Den katilinariske sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, …

MÅL

… fylke, ting. Vikingtidi (ikring 800—1000). Vikingar og vikingferder. — Grunndragi i den gamle gudelæra. Skaldar. Norig samla og kristna (ikring 870—1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Tryggveson. Olav Haraldsson, dei fyrste byane. Staten og kyrkja skipa (1030 —1130). Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrudning. Nye byar, byliv, gilde. Kyrkjor og kloster, den katolske kyrkja i Europa. Jorsalferder. Lovgjeving.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Arbeid for næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang. — Arbeidarrørsla (Thrane). Demokrati (Sverdrup og Jaabæk). Avhaldsrørsla (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske …

III. Rettleiing. › 8. Noreg 166 0—1 8 1 4

a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans -— godseigarane og storborgarane, helst i København. Noko om korleis dette styret verka for Noreg. Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd. b. Holberg og bokheim og vitskap ikring midten av det 18. hundreåret …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Barnet i hjem og skole Skole og kamerater. Skolesamfunnet. Hjelpe nybegynnere til å trives på skolen.

C. Naturlandskapet › 2. Sosialpolitikk

… arbeider - funksjonær - overordnet, «edinnflytelse, trivsel, halse, peivjlarproblerr.et De ulike parters interesser (arbeidsgiver og arbeidstaker, myndigheter etc.) Kvinnen i arbeidslivet, likelørmsprobiesnet Yrkesetikk Forbrukernes interesser - Varefakta - Forbrukerrådet S. Saxfunnsøkonoai En kort beskrivelse av samfunnsøkonomien Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper Penger og betalingsmidler Priser og inntek te Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser økonomisk politikk, systemer

D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… Byggemateriale. Forbrenningsmateriale. Vernestoffer. Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter). Overflod og sult. Krig og fred — Røde Kors. Aktuelt stoff. 14. Mønsterplan. Bm.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… jeg? (kjennskap til kroppen og de enkleste kroppsfunksjoner) . Helseregler (kosthold, rikelig søvn og mosjon, riktig påkledning, hygiene, tannpleie). Klær og klima. Skoleveien. Trafikksikkerhet til og fra skolen. Oppførsel på skolevei/med skoleskyss. Trafikkpatrulje. Helg og høytid. Advent (symboler, juleforberedelser). Jul (lage julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Samiske juleskikker. Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, …

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Her kan en sammenlikne med de forholdene vi lever under, og komme inn på det vi kan gjøre for å gi hjelp til dem som trenger det.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Sametinget Domstolane — Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i …

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det betyr at de gir lærere og elever større frihet enn tidligere læreplaner, både når det gjelder valg av emner, arbeidsoppgaver og arbeidsmåter.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Elevene må få innsikt i forskjellige familiers struktur og funksjoner og i familieroller og samlivsformer.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges plass i Norden. Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra. Barn, kvinners og menns livssituasjon: Endringer gjennom tidene. Likestilling. Kvinnesituasjon.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

11 Elevene skal 4a kunne gjøre rede for økonomiske, sosiale og politiske årsaker til utvandring og innvandring 4b kunne drøfte økonomiske konsekvenser av migrasjon for innvandrer-og utvandrerland 4c kunne gjøre rede for prinsippene for og praktiseringen av norsk innvandrings-og flyktningepolitikk Mål 5 Elevene skal ha kunnskaper om menneskerettighetene, og kunne vurdere tiltak for å fremme disse Hovedmomenter Elevene skal 5a …

INNLEIING

Kvar ny generasjon må lære å ta del i og halde i hevd demokratiske spelereglar på ulike samfunnsområde.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk

TUNGHØRTE

Faget skal gi innsikt i hvordan mennesker tenker og lever i den engelskspråklige verden.

Kompetansemål › Politikk og demokrati

- diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene forstår sammenhengen mellom de sosiale, økonomiske og miljømessige forholdene ved bærekraft.

Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Gjennom kunnskap om hindringer og muligheter for å skape endring skal faget bidra til engasjement og legge grunnlag for å handle rettferdig og ta ansvarlige og miljøbevisste valg.

Om faget › Kjerneelementer › Medborgerskap og bærekraftig utvikling

Medborgerskap og bærekraftig utvikling handler om demokratisk medborgerskap, samfunnsdimensjonen av bærekraftig utvikling og hvordan mennesker samarbeider, organiserer seg og tar beslutninger i samfunnet.