Tekstskaping og respons emne

Øvelser i gjenfortælling slutter sig nær til talen, og jo mer det er overholdt, at disciplene maa give fuldstændigt svar og i det hele tale …

… Ogsaa skriftlige besvarelser til opøvelse i nøiagtighed i tanke og udtryk hører med til enhver undervisning, selv om der ikke er forordnet skriftlig prøve i …

Ialfald i øverste klasse maa der gives anledning til at lade eleverne et par gange i hvert halvaar (deraf den ene gang ved tentamen) skrive …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Skriftlige øvelser. Mindst 12 hjemmearbeider og 4 gange ekstemporale stile paa skolen.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer.

111. Rettleiing. › Innleiing.

… til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1. Kvart barn rettar sjølvstendig, 2. læraren kontrollerer kladdane, 3. borna fører stilen inn i …

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 3 bør en likevel legge sterkere vekt på formell øving i skriftlig norsk, og kravene til de skriftlige prestasjonene bør være større.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

… En gruppe lager et spesialnummer av klasseavisen om viktige hendinger, en næringsvei, en reise osv.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

I tillegg til øvinger i fri skriftlig framstilling bør elevene også få noe øving i praktisk skrivning, f. eks. referat, brev 0.1.

2. MÅL

… båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Referat (frå bandopptak og foredrag)

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- referater

SIDEMÅLET

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… Mottaker, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukes til. Skriveplanlegging (notat – utskriving – renskriving). Måter å innlede på. Innfletting av skildring og dialog i …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det samme gjelder arbeid knyttet til ulike medier og tekster.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… korrekt på hovudmålet og sidemålet kunne variere språkbruken (t.d. stiltone, ordval og syntaks) i eigne tekstar etter sjanger og situasjon kunne skrive lengre tekstar med …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

… og Roald Dahl, og bli oppmuntra til å ta i bruk fantastiske element i si eiga skriving møte tekstar av forfattarar som til dømes Henrik …

INNLEIING

Skriving blir knytt til lesing av litteratur og andre tekstar. På den måten bind ein språk og litteratur saman.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Utviklingen av digitale ferdigheter i norsk går fra å lage enkle sammensatte tekster til å planlegge, utvikle og redigere sammensatte tekster basert på kunnskap om …