Tekstskaping og respons emne

Børn, som have opnaaet nogenlunde Færdighed i Sammenskrift, bør først skrive af efter trykt Bog, saa skrive efter Diktat, og derefter skriftlig gjengive udenadlærte Stykker …

… derimod bør man vistnok en tid holde ved med at forberede den skriftlige gjengivelse saaledes, at eleverne stadig vænner sig til at holde sig til …

IV. Literaturhistorie.

Et saadant vil de gjerne kunne finde i opgaven selv, i den realitet om hvilken de skal fremsætte sine tanker.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller — om en vil — i særskilte hefter, og elevene bør …

111. Rettleiing.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Fri skriftleg framstelling har først og fremst til formål å stimulere skapargleda og utvikle evna til å gje skriftleg uttrykk for dei tankar og idear …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Oversikt Personleg prega framstillingar

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… det ein skriv etter det ein veit om informasjonsbehovet hos mottakaren.) Referat frå klassediskusjon. Referat frå mote i elevrådet/ungdomslaget. Rapport om studiebesøk. Rapport om ei …

2. MÅL

23 Sak/situasjonsbestemte oppgaver Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster), resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Genrer: Fortelling, skildring, dikt, rim og regler, skrøner, gåter, lek med ord og uttrykk, småtanker i småtekst, meningsytringer, meldinger, bildetekst, tekst og bilde.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… resonnerande framstillingar bokmelding (og ev. filmmelding) enkel analyse og tolking av tekstar kåseri rapport (t.d. frå utplasseringsperiode, arbeidsoppdrag eller miljøprosjekt) utgreiing andre yrkesretta oppgåver etter …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

… å utvikle ei samanhengande handskrift, skaffe seg vidare røynsle i å lese og skrive, til dømes på datamaskin, og arbeide med skiljeteikn i eigne tekstar

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

Høyre eller lese tekstane til kvarandre, seie kva dei likar og spørje om det dei ikkje forstår.

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

Videre skal de kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset formålet med skrivingen.

Læreplan i antikkens kultur › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Det innebærer å uttrykke meninger, drøfte problemstillinger samt dele kunnskap og erfaringer gjennom å tilpasse egne tekster til mottaker, innhold og formål. Det innebærer å …