Tilpasning og variasjon emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

For den dramatiske digtnings vedkommende vil hertil knytte sig en efter elevenes standpunkt avpasset psykologisk analyse av de forskjellige karakterer.

III. Det mundtlige foredrag.

I tilknytning hertil saadanne hovedpunkter av det almindelige bokmaals grammatik som læreren finder det ønskelig at opta til gjennemgaaelse.

IV. Literaturhistorie.

Et saadant emne vil man kunne forlange at elevene skal besvare tilfredsstillende med hensyn til indhold og sprog, naar opgaven faar en klar form og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å f inna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, …

111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Om oppgåvene i norsk stil

Det er vel uråd både for lærarar og elevar å meistra så vidt mange og ulike emne på ein fullnøyande måte, og for at ikkje …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Læreren kan fortelle enkelte scener eller kapitler som faller tunge; elevene kan få seg tildelt roller som de skal forberede hjemme.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

For noen kan det være til hjelp å drive med momentskildringer i skisseform.

EMNEPLAN

Denne valfridomen bør kunne nyttast til å stimulere elevane til sjølve å orientere seg i stoffet og å vere med og leggje ein plan for …

ARBEIDSMÅTAR

Så langt det er råd., må elevane vere aktivt med på å planleggje undervisninga og bruken av læremiddel i Dei store verdshava straumar, i

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevar som er mogne for det, bør fa eit allsidig kjennskap til litteraturen. Elevane må da få velje bøker frå ulike epokar og frå ulike …

ARBEIDSMÅTER

Elevene må arbeide med stoffet på ulike måter, i arbeidsbøker og gjennom foredrag og dramatisering.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til …

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Videre bør undervisningen sikte mot å gi elevene så godt herredømme over muntlig form og uttrykksmåte som den enkelte elev har forutsetninger for.

2. MÅL

Ved å legge disse målene til grunn for innholdet i norskfaget, vil faget omfatte lærestoff både fra yrkes- og samfunnsliv og fra fagområder som etter …

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de …

KAPITTEL 20 NORSK › Læremidler

Det er en forutsetning for undervisningen at det finnes et variert og ajourført utvalg av trykte læremidler som tar vare på helheten i faget og …

LÆREPLAN I MUSIKK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk Komponere

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Formål

Ved bruk av varierte metoder og ulike læringsarenaer skal opplæringen i faget stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og samarbeid.

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK › Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave knyttet til historie og kultur og utforme den som en tegnspråktekst Kompetansemål for påbygning til generell studiekompetanse - …