Tilpasning og variasjon

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… arbeider må ikke på noe klassetrinn være begrenset til løsrevne ferdig formulerte stiloppgaver. I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle : Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Fortellinger med stoff fra fantasien og fra virkelighetens verden. Oppgaver i tilknytning til bilder. Situasjonsstiler. Elevene settes inn i en …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

95 En legger vekt på øvinger som er tilpasset de enkelte elevers behov og modenhet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ved valg av skriftlige oppgaver bør læreren ta hensyn til de individuelle forskjeller hos elevene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Retting av skriftlige arbeider må tilpasses elevenes alder og nivå.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det bør finnes ulike hefter som behandler de samme emner, men som stiller forskjellige krav til leseferdighet og språklige forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det er ikke minst viktig at de best utrustede får slik hjelp og utfordring at lesningen svarer til deres forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Nye emner: — kort o-lyd — hver/hvert — stum g gn/ng og/å komma ved oppregning former av verbet, infinitiv adjektivet subjekt, predikat Alle emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Det er viktig at læreren finner fram til vel tilpasset og interessevekkende stoff på alle trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Læreren må ta hensyn til de elevene som har store vanskeligheter med sitt hovedmål, men også de kan ha utbytte av å være med.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

96 Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårlig uttale, bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Det er nødvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Men det som først og fremst må være avgjørende for både undervisningens omfang og emnevalg, er hensynet til at den skal fremme elevenes ferdighet i å bruke sitt morsmål.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En skal ikke stille det krav at alle elever skal kunne lese høyt for en stor gruppe på dette trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I alle tilfeller må det legges stor vekt på å finne spørsmål og oppgaver som er sterkt varierte, noen må stille meget beskjedne krav både til evner og til energi, og noen må gå tilsvarende langt i motsatt retning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Disse øvingene og innlæringen ellers må være så variert som mulig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gruppevis og enkeltvis må derfor elevene få arbeide med ulike utvalg av litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsklæreren må under øvingen i å bruke språket utnytte elevenes særinteresser og faglige engasjement.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

Alle emner for språklære knyttes til et ordområde som høver for alderstrinnet: Alfabetet, vokal/konsonant diftongene dobbelt konsonant kort å-lyd m i slutten av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

For en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Disse må få som øvingsoppgaver tilleggsmateriale tilpasset ferdighetsnivået, om mulig selvinstruerende og selv kontrollerende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. i appellerende arbeidshefter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Noe av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samlet klasse, men en bør forholdsvis tidlig også individualisere dette arbeidet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

De skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet, slik at elevene kan arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

De elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

For sjenerte elever kan det være en hjelp først å få være med på programmer der de får bruke sitt talemål uten personlig å måtte stå fram for klassen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En del elever til trenge ekstra hjelp for å kunne mestre de grunnleggende skrivebevegelser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det viktigste ved litteraturundervisningen må likevel være å la elevene få velge stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gruppevis og enkeltvis må derfor elevene få arbeide med ulike utvalg av litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

En del elever vil ha behov for spesielt materiale for retnings- og bevegelsestrening.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En del elever til trenge ekstra hjelp for å kunne mestre de grunnleggende skrivebevegelser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Råd om omlegging må i hvert tilfelle ta omsyn til klassetrinnet, skriveferdigheten og elevens innstilling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

For sjenerte elever kan det være en hjelp først å få være med på programmer der de får bruke sitt talemål uten personlig å måtte stå fram for klassen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må om nødvendig få individuell hjelp til dette.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Forberedende skriveundervisning Elevene er svært ulike i skrivemotorisk utvikling når de begynner på skolen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårlig uttale, bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Forholdet må ikke undervurderes som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog.