Læreplanatlas

Differensiering og elevforutsetninger emne

175018001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611874–18771877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, midlertidig utgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973
1870Middelskolene–1885

Gymnas og videregående

1739Latinskoleforordningen–17751775Latinskoleforordningen–18091809Forordningen om de lærde skoler–18171817Udkast til en Lov angaaende de lærde Skoler–18261826Resolusjonen om examen artium–18411841–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1805Kathedralskolerne–18581916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

… vanskeligt; særlig for disse sidste vil det være heldigt, at de har to bøger, en „øvelsesbog“ til det første forsøg og en „stilebog“ til renskrift.

Norsks. 43 NB
Alle 6 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det er flere ting som kreves for at barna skal få en god leseteknikk: Ordforrådet må svare til barnas evner og utviklingstrin.

Norsk1957 s. 51 NB

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Av det stoff som er nevnt i p. 1 —4, tar en med det en rekker, og det en mener høver best.

Historie1957 s. 84 NB
«For å nå dette mål må skolen ved høvelige arbeidsmåter få barna til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til»
Norsk1962 s. 46 NB
Alle 234 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

I denne delen bør typografisk merkes ut det som kan regnes som minstekrav etter Plan i.

Norsks. 95 NB
«Lærer og elever bør ha stor frihet i opplegget, og klassen bør ikke få inntrykk av at den er under noen pensumtvang.»
Norsk1964 s. 21 NB
Alle 66 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Nivådifferensieringen innenfor en klasse med stor evnespredning må derfor ofte skje gjennom valg av individuelle arbeidsgrupper og ved å gi de dyktigste elevene tilleggsstoff»
Samfunnsfagca. s. 111 NB
«Innenfor samme fagområde vil en også måtte ta i bruk ulike differensieringsformer i en mye videre betydning enn i vårt nåværende videregående skoleverk.»
Generell dels. 10 NB
Alle 81 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

For elever i samiske områder kan 1/4 av lærestoffet i samfunnsfag på hvert årstrinn omfatte samisk historie/kultur/samfunnsforhold.

Historiei planen: Samfunnsfag1992 s. 411 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, den studieretninga dei har valt og den samiske kulturbakgrunnen.

Norsk1992 s. 177 NB

Del 1 › FORORD

Arbeidet i klassen eller i gruppa bør vere lagt opp slik at kvar elev står fritt til å velje emne og arbeidsmåtar for seg sjølv …

Generell dels. 17 NB
Alle 517 sitater
36 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner