Tverrfaglighet og perspektiver emne

Saaledes kan f. eks. det vigtigste af oldtidens historie behandles i forbindelse med bibel- og kirkehistorien, korstegene med fædrelandsbistorien, de store opdagelser med jordbeskrivelsen o.

Historie.

Et udvalg af historiske aktstykker, ekskurser og fremstillinger af kulturhistorisk indhold gjennemgaaes efter en godkjendt samling, der er ordnet med hensyntagen til det historiske stof, der optages i samme gymnasiums læsestykker i de respektive sprog.

Friere fortællinger, skildringer, opgaver med emner fra de andre fag, oversættelser fra tysk og engelsk, gjengivelse av indholdet av et læsestykke, o. s. v.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

På alle steg i skulen skal lesinga fyrst og fremst tena norskopplæringa i det heile. Men gjennom den innføringa i ymse emne som lesinga gjev, vil ho i stor mon stø både heimstadlæra — på dei lågare klassestega — og seinare dei andre faga og.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid (1870— 80—90-åra).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres» tid (1870 —80 —90- årene).

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Til lette for opplæringa i tysk og engelsk lyt ein sjå til at elevane snarast råd er blir støe i kjennskapen til ordklassar og setningslekkar.

V. Plan 2. › Språklære.

Elever som følger Plan 2, skal her gjennomgå det samme som elever som følger Plan 1, men en bør ta noe mer hensyn til at grammatikkundervisningen skal støtte opplæringen i engelsk.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

2. Etterkrigstida, internasjonalt samarbeid (FN) og konfliktstoff. Særlig vekt på utviklingen i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom slike emner skal en legge vinn på å gi elevene et vidt perspektiv og et variert syn, og utvikle deres følelse av ansvar når det gjelder grunnleggende problemer som opptar menneskeheten i våre dager.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Den enkelte og de andre : Samhørighet med andre (familie, nasjon, verdenssamfunn). Sammenbindende faktorer (språk, kultur, tradisjon, religion, politisk oppfatning). Oppgaver som må løses i fellesskap.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

På barnetrinnet bør en gi plass for noen emner som gir et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenlikne forholdene i vårt eget land med forholdene andre steder i verden — særskilt i «utviklingslandene».

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

4.3 Koordinering med andre fag Tilknytningen til andre fag vil i første rekke antakelig være til litteratur tilvalgsfag, norrønt og islandsk, samfunnsfag og fremmedspråk.

LÆRESTOFF

Korleis mennesket lever og arbeider i heim og samfunn, før og no, lokalt, nasjonalt og globalt.

MÅL

Undervisninga i historie har til oppgåve å orientere elevane om korleis menneska levde og arbeidde i tidlegare tider, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i fjernare kulturar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Europa — latin — boktrykkerkunsten. Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. Betyr alle framskritt et gode for vår verden ? Skole — utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Håndverksutdanning. (Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. (Omgangsskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Dersom ein konsentrerer seg om eitt land, er det naturleg å sjå den praktiske utforminga av systemet også på bakgrunn av den tidlegare historia og den politiske kulturen i landet.

I. Nordens historie

Når en skildrer europeernes møte med ikkeeuropeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan også presentere sine skriftlege oppgåver i klassen, og bør også kunne hente stoff til samtalar frå andre fag.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

I praktisk undervisning kan en kombinere stoff fra flere hovedemner, og en kan integrere stoff fra andre fag.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Hovedemnene i fagplanen er bygd opp etter en rekkefølge som begynner med individplass og levesett videre til det lokale, nasjonale og globale planet.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse).

Kompetansemål › Produksjon og arbeid

- forklare begrepet internasjonal arbeidsdeling og drøfte sammenhenger mellom produksjon og samfunnsendring i et globalt perspektiv

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte sammenhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i et globalt og bærekraftig perspektiv

Om fagene

Fagenes relevans og sentrale verdier Antikkens kultur handler om antikken og dens sentrale betydning for utviklingen av kultur, språk og politikk i Europa og andre deler av verden.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

I samfunnsfag skal elevene få mulighet til å utforske sin egen identitet, lokalsamfunnet de lever i, og nasjonale og globale problemstillinger.