Tverrfaglighet og perspektiver emne

Opgaver fra historie, geografi og naturhistorie, som nærmer sig til fagopgaver, kan gives af norsklæreren; han maa da skaffe sig nøie underretning om, hvad eleverne har lært herom tidligere, og i det hele konferere med vedkommende faglærere.

III. Rettleiing.

Difor bør så langt råd er, same lærar ha båe desse faga i ei og same klassa.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

3. Kort oversikt over Stortingets nåværende ordning og om stortingsvalg (integrert med punkt 7 og 8 i historie. Kan utsettes til 8. kl. dersom det er stortingsvalg året etter).

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

Emner i samfunnskunnskap: 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgåver har de enkelte yrkesgrupper?

X. Prøver og kunnskapskontroll.

162 Elever som i 9. klasse har heimkunnskap, kan finne mye morsomt stoff om forskjellige matvarers historie ved å lese gamle kokebøker og oppskriftsbøker, eller om barneoppdragelsens historie ved å lese barneskildringer fra gamle dager.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom lærestoffet skal elevene orienteres om samfunnets oppgaver og de problemer mennesker i andre land og under andre forhold har å kjempe med.

MÅL

Undervisningen i geografi skal gi orientering om vårt eget land og om den øvrige verden, med hovedvekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetting, levevilkår, næringsliv og kulturliv.

LÆRESTOFF

Menneskets liv og arbeid i hjem og samfunn, før og nå, lokalt, nasjonalt og globalt.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med- Velger sian emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt- Likevel er dat rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her vil også kunne trekkes inn i kurset.

ARBEIDSMÅTAR

Ein set da saman lærestoff frå fleire av faga.

ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga i norsk kan samordnast med opplegget i samfunnsfag.

LÆRESTOFF

klassesteget Undervisninga blir konsentrert om tidsmiljø som kastar lys over livet på heimstaden, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i nokre fjernare kulturar i eldre tid.

1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

For at det skal skapast ein fagleg samanheng i samsvar med intensjonane, krevst det samarbeid og fagdidaktisk gjennomtenking frå lærarane si side.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet › 2.1.1. Felles for begge linjene

Ein må også ta omsyn til at ein del av sakprosatekstane bør vere knytte til andre fag i læreplanen.

2. MÅL

Gjennom arbeidet med samfunnsfag skal elevene -. tilegne seg kunnskap om menneskenes geografiske miljø i Norge og i verden som helhet, og få forståelse av samspillet mellom natur og samfunn

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal og trekkjast inn der det er naturleg i andre hovudemne og i andre fag.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

Elevene skal lære å finne fram på kart og få en bredere orientering om folk og levesett i ulike deler av verden.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING

Det vil være naturlig med en samordning med forming når det gjelder arbeid med ulike uttrykksformer og medier.

Kapittel 1:

I drøftingen av de ulike problemstillingene som reises i samfunnskunnskap vil det være naturlig å trekke linjer til andre fag som f.eks. politisk idéhistorie, sosialøkonomi, geografi og historie.

Kapittel 1: Generell informasjon

Faget må i størst mogleg grad framstå som ein heilskap for elevane, og det må også vere knytt til studieretninga som elevane går på.

Føremål

Geografi skal og skape forståing for kvifor ressursane er viktige for den globale produksjonen, arbeidsdelinga og busetnaden.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sin egen ressursbruk og ressursbruken i Norge i et globalt og bærekraftig perspektiv

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

I geografi skal elevene utforske og observere geografiske forhold og lære faget ved å reflektere over lokale og globale problemstillinger.

Om faget › Kjerneelementer › Bærekraftige samfunn

Bærekraftig utvikling i samfunnsfag skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og i et urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, nåtid og framtid.