Tverrfaglighet og perspektiver emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3'. Det lever folkeslag mange stader på jorda i dag på heilt anna vis enn vi gjer her i Noreg: Eskimoliv. Livet hjå eit negerfolk osb.

111. Rettleiing.

Sameleis høver det ofte godt i geografiopplæringa å ta med sumt frå soga til dei ymse landa og stadene for å syna samanhengen mellom dei geografiske tilhøva og soga om folket o. m.

Pensum.

Eit samarbeid mellom lærarane ved kvar skole i norsk, geografi, kristendomskunnskap, framandspråk, serleg i engelsk på engelsklina, og i andre fag kan gje eit skiftande utval av emne til serarbeid som kunne kome inn under faget historie og samfunnslære.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Samfunnsfagene har også en rekke tilknytningspunkter til naturfagene.

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvising til.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Arbeidsoppgaver i geografi vil ofte kunne romme momenter av historisk eller kulturhistorisk innhold, og omvendt vil historiske og kulturhistoriske arbeidsoppgaver kunne romme geografiske momenter.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

106 Norsk og andre fag Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom norsk og andre fag.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Dette kan skje i tilknytning til samfunnsfag og ellers når anledningen er der.

ARBEIDSMÅTER

Undervisningen i norsk kan samordnes med opplegget i samfunnsfag.

ARBEIDSMÅTAR

Samordninga av norsk og samfunnsfag er særleg viktig på barnesteget.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Fagplanen understreker i tillegg hvor det er naturlig å samarbeide med andre fag om tverrfaglige emner.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Ein må derfor ikkje velje emne og tema før ein har vurdert dei nøye i samanheng med emnelista for andre fag, t.d. samfunns- og næringslære.

4. ARBEIDSMÅTER

I forbindelse med tverrfaglige opplegg på skolen vil elevene kunne spille en koordinerende rolle som gruppeledere, prosjektledere cl.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Emnet bør også samordnes med beslektet hovedemne i kristendomskunnskap.

ANDRE RELIGIONAR OG LIVSSYN

Emnet bør ein og samordne med nærskyldt hovudemne i kristendomskunnskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Kunnskap om vårt eget land, om naturforhold, geografi og samfunnsliv i Norge, må også være en forberedelse til å se norske forhold i en større sammenheng når stoffet om andre land og verdensdeler skal behandles.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG

Heimkunnskapsstoff er tatt inn på 1.-3. klassetrinn; ellers må spørsmål om hjem og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Emnet skal gi elevene kunnskaper om verden utenfor Europa, om de ulike verdensdeler og et utvalg av land og regioner.

INNLEIING

• at elevane utviklar medvit om mangfaldet på kloden, og korleis dei kan forme og påverke framtida gjennom arbeid med historiske utviklingslinjer: forholdet mellom menneske og natur, variasjonar i levekår i ulike samfunn og korleis dei vala menneska gjer i dag, kan påverke framtida

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår

- samanlikne landskap, ressursar og næringar i utvalde regionar og land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania og arbeide med variasjon, likskapar og ulikskapar i busetjing og leve- vis i verda

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Menneske og samfunn før oss

- bruke globus og bøker, og samtale om folk og språk i ulike delar av verda, mellom anna samane