Tverrfaglighet og perspektiver emne

Stoffet til saadanne øvelser kan tages af lette fortællende stykker, som er læst med fuld forstaaelse, eller som er vel kjendt f. eks. fra historieundervisningen, eller af lette skildringer fra naturhistorien (i tilknytning til billeder af dyr).

Man vil her i det hele have, hvad der behøves for en samlet oversigt, og hvad der maatte savnes, kan let tilføies mundtlig; man holder sig forøvrigt nær til lærebogens fremstilling, og forsaavidt man paa noget punkt finder det nødvendigt at fravige denne, bør man konferere derom med læreren i historie.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

På den annen side vil elevene i historieundervisningen kunne få øving både i norsk og tegning osv.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

Arbeidsplan.

Ein kan samarbeide med kollegaer om oppgåver frå åndsliv, teknikk og samfunnsliv i det 19. og 20. hundreåret.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Men en bør også utnytte de mange tilknytningspunktene til andre fag.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Samfunnsfagene bør i størst mulig utstrekning ses som en helhet.

ARBEIDSMÅTER

En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene.

ARBEIDSMÅTER

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning.

ARBEIDSMÅTER

Det samme stoffet, eller et annet stoff, kan by på oppgaver som krever bruk av farger og formbart materiale.

OG I OG PÅ HAVET

Det er viktig å samordne undervisninga i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det fell naturleg.

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Om ein nyttar dei høve som finst, kan det leggjast opp årsplanar med fullstendig samordning av norsk og fleire andre fag.

ARBEIDSMÅTAR

Også på desse klassestega er det store føremoner med ei slik samordning.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Lærarane i norsk og i maskinskriving bør samarbeide om slike prosjekt.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

116 Koordinering av fag Under planleggingen bør læreren samarbeide med lærere som har andre fag i klassen.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

KVARDAGEN FOR BARN

Heimkunnskapsstoff er teke inn på 1.3. klassesteget, elles må spørsmål om heim og familie sjåast i samanheng med fagplanen i heimkunnskap.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Utviklinga i andre delar av verda kan dragast inn der det er naturleg.

KROPP OG HELSE

Ein bør i det heile arbeide tverrfagleg med dette hovudemnet

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Lærestoffet i samfunnsfag er ordnet i hovedemner og delemner som er sammensatt av fagstoff fra geografi, historie og samfunnskunnskap.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Enkelte hovedemner og delemner er tematisk beslektet med emner i andre fagplaner.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal også trekkes inn der det er naturlig i andre hovedemner og i andre fag.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og presentere en global utfordring ved bærekraftig utvikling og hvilke konsekvenser den kan ha, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å motvirke utfordringen, og hvordan samarbeid mellom land kan bidra