Tverrfaglighet og perspektiver emne

Litteraturhistorie læses ikke efter nogen særskilt lærebog, men en samlet oversigt over udviklingens gang gives i tilslutning til, hvad den historiske lærebog derom meddeler.

… og matematik — naturkundskab — og sløid, saa kunde disse, naar de samarbeidede, indrette sig saaledes, at sløidlæreren, der havde faaet meddelelse om, at hans elever snart skulde undervises om vægtstangen, lod hver af dem have et simpelt vægtstangsapparat færdigt i rette tid, og læreren i matematik vilde, naar naturfaglæreren havde gjennemgaaet emnet, derfra hente stof til regne- og ligningsopgaver.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Derfor bør så vidt mulig samme lærer ha begge disse fag i en og samme klasse.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver.

Arbeidsplan.

Når det gjeld sogelitteraturen, er det naturleg å samarbeide med norsklæraren om oppgåver.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil fagene ha nær tilknytning til norsk, naturfag, formingsfag og heimkunnskap, dessuten til kirke- og religionshistorie under faget kristendomskunnskap.

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Hvis ikke klassen har samme lærer i norsk og samfunnsfag, bør de to lærerne samordne undervisningen mest mulig.

ARBEIDSMÅTER

Når leseferdigheten blir stor nok til det, vil det være en selvfølge at mye av lesestoffet dreier seg om slike emner som hører heimstadlæren til.

ARBEIDSMÅTER

Også på disse klassetrinnene byr samordningen på store fordeler.

ARBEIDSMÅTAR

I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag.

ARBEIDSMÅTER

Her bør samme lærer undervise i alle fagene i en klasse der integrering kan komme på tale, og klasselæreren eller klasseforstanderen må organisere opplegget.

ARBEIDSMÅTAR

Ein har å gjere med tre nærskylde fagområde, og koordinering av lærestoff vil vere nødvendig på alle steg i grunnskolen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Samtidig må ein hugse på at norsk er eit allmennfag, der elevane bør få oppleve språket og litteraturen knytte til andre felt i samfunns- og kulturlivet enn det feltet deira studieretning omfattar.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidet med politisk idehistorie må ses i sammenheng med samfunnskunnskap/sosialkunnskap og det obligatoriske samfunnsfaget.

ANDRE RELIGIONAR OG LIVSSYN

Emnet bør ein og samordne med nærskyldt hovudemne i kristendomskunnskap.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Det vil vere naturleg med ei samordning med forming når det gjeld arbeid med ulike uttrykksformer og medium.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Fra 4. klasse må de to fagene samordnes.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE

En bør i det hele arbeide tverrfaglig med dette hovedemnet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Emnet må ses i sammenheng med tilsvarende emner i planene for kroppsøving og heimkunnskap.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

… elevane bli kjende med geografiske omgrep som tidssoner, lengde- og breiddegrad få kunnskap om det einaste urfolket i landet vårt, samane, gjennom til dømes bilete, film, litteratur og forteljingar samtale om og samanlikne liv og virke i vårt eige land og land i andre delar av verda som SIDE 180 SAMFUNNSFAG dei har møtt i bøker, medium eller på reiser

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene.