Tverrfaglighet og perspektiver emne

III. Rettleiing.

I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga, og i teiknetimane kan borna teikna ting som har interesse for sogeopplæringa.

II. Minstekrav.

Forteljing og skriftleg ordleiing heng på naturlig måte i hop med heimstadlæra.

IV. Historie og geografi.

Av vanlig geografi tar en med det en har bruk for til støtte for opp- læringa i samfunnslære, historie eller andre fag.

Han bør også holde seg i god kontakt med undervisningen i orienteringsfagene og f. eks. samarbeide med historielæreren ved gjennomgåing av litteraturhistoriens forskjellige perioder, eller med geografilæreren ved utarbeiding av arbeidsoppgaver, utforming av stilemner og emner for elevforedrag.

ARBEIDSMÅTER

På høyere klassetrinn bør musikkhistorisk stoff kunne integreres med historie-undervisningen ellers.

ARBEIDSMÅTER

I den enhet som lærestoffet og arbeidet bør utgjøre på de laveste trinnene, må også musikk, forming og kroppsøving være vesentlige ledd.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Gjennomgåingen av resultatene kan falle i en språklig og en faglig del.

LÆRESTOFF

I våre dagar trengst det at elevane lærer å sjå seg sjølve som medlemmer av det store verdssamfunnet som omfattar heile menneskeætta.

ARBEIDSMÅTAR

På høgare klassesteg bør musikkhistorisk stoff kunne integrerast med historieundervisninga elles.

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

110 ein naturleg hente emne til taleopplæringa, leseopplæringa og den skriftlege opplæringa frå andre fagområde.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.1. Felles for begge linjene

Elevane bor få forståing av at alle fag behandlar ulike sider av samfunnslivet, og at dei faglege kunnskapane dei sit inne med, kan kaste lys over emne som ein tek opp i norskfaget frå samfunns- og kulturlivet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Pa grunn av korrespondansen er det truleg best å ta språkopplæringa (punkt 3.2.3. i emnelista) tidleg i skoleåret.

2. MÅL

De spesielle mål er at elevene skal: utvide sine historiekunnskapen utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, få et bedre grunnlag for arbeidet med linjefaget samfunnskunnskap.

Mål

Emnet må sjåast i samanheng med tilsvarande emne i planane for kroppsøving og heimkunnskap.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Emnet skal gi eleven kunnskaper om verden utenfor Europa, om de ulike verdensdeler og et utvalg av land og regioner.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

Arbeidet med emnet skal gi elevene kjennskap til et utvalg av land i Europa og i andre verdensdeler.

Kapittel 1: Generell informasjon

Fagintegrering og tverrfagleg samarbeid vil i mange høve vere naturlege arbeidsformer i norskfaget.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

Dei skal kunne reflektere over likskapar og ulikskapar i den mangfaldige verda vår.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

Søkje informasjon om verksemda til multinasjonale selskap og til det arbeidet som blir gjort av dei ulike organisasjonane i FN drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania setje seg inn i og diskutere dei store forskjellane mellom fattige og rike delar av verda i lys av FN-erklæringa om menneskerettane.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

- lære om nokre av dei kulturane europearane møtte i Amerika, Afrika og Asia som til dømes aztekarar, inkaer og indarar.