Tverrfaglighet og perspektiver emne

Lærerne i fremmede sprog maa ha nøiagtig kjendskap til den grammatiske lærebok som benyttes i skolens norskundervisning, og i definitioner og utredninger av fællesgrammatiske emner ikke fravike denne læreboks fremstilling.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Klassen skriver opp en rekke navn på dyr, gjenstander eller annet som de har fått greie på i heimstadlæren f. eks.

II. Minstekrav.

… o. m. Difor får dei lov til å samla åt skulen og, og det bør finnast eit rom i skåp eller på hylle til kvart barn. Ein nyttar samlingane i rekning, teikning osb. Skulen skal vera som ein heim for barnet. Tillit og trunad er naudsynleg føresetnad for at barnet skal kjenna skulen som ein stad der det er godt …

111. Rettleiing.

I norsktimane kan ein la borna skriva små stilar om det ein har arbeidd med i heimstadopplæringa.

V. Helselære og naturfag.

Av kjemi bør elevane helst få kunnskap om det som kan tena til stønad for andre fag i skulen: Vatn, luft, oksyd, forbrenning, syrer, basar, salt, kolto, brennefang, kolhydrat, feitt, eggekvite, vitamin og eit oversyn over den kjemiske industrien i Noreg.

IV. Historie og geografi.

Økonomisk geografi er et verdifullt hjelpefag både for norsk stil, historie, samfunnslære og naturfag. fysikk og kjemi.

IV. Historie og geografi.

I dei skulane der ein har både historie og samfunnslære, bør «in sjå dei to faga i samanheng slik at historia blir til stønad for opplæringa i samfunnskunnskap.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Undervisningen bør legges opp med sikte på sammenheng mellom samfunnsfagene.

ARBEIDSMÅTER

Her bør disse fagområdene i størst mulig monn utgjøre en helhet.

ARBEIDSMÅTER

… vil være mer utbredt, kan en koordinering også gjennomføres dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget. Undervisningen i norsk kan samordnes med opplegget i samfunnsfag. Dette gjelder både muntlig og skriftlig norskopplæring. I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det …

ARBEIDSMÅTER

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevene arbeider med i heimstadlære, bør i stor utstrekning brukes også i de andre fagene.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… småting. Hos ein flyttsamefamilie: Klede, utstyr i heimen. Buplass, sommar og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Arbeidet til mor, far, barna. Kva får vi av reinen? (Sjå også planen for orienteringsfaget, 2. klassesteget.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. …

ARBEIDSMÅTAR

Gjennom stoff som blir gjennomgått i samfunnsfaga, kan elevane få inspirasjon til oppgåver i formingstimane.

ARBEIDSMÅTAR

Her bør desse fagområda mest mogeleg utgjere ein heilskap.

MÅL

98 3 3.1 kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder i et globalt perspektiv og forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Samfunnsfag - Fagplan for samfunnslære 382 Arbeidsstoff Kommentarer Emne K/T En kan videre peke på hvordan en medieskapt virkelighetsoppfatning kan gjøre det vanskelig å utvikle en ansvarlig global bevissthet. (Tendenser til: etnosentrisme, sensasjon, det overflatiske, mistenksomhet/tillit, propaganda, fiendebilder m.m.) Våpenkappløp eller nedrustning Når det gjelder konflikten mellom øst og vest, kan det være nødvendig med en kort historikk.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Utviklingen i andre deler av verden kan trekkes inn der det er naturlig.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Kunnskap som vi har gjort, om naturforhold, geografi og samfunnsliv i Norge må også være en forberedelse til å se norske forhold i større sammenheng når stoffet om andre land og verdensdeler kommer inn.

KVARDAGEN FOR BARN

Heimkunnskapsstoff er teke inn på 1.3. klassesteget, elles må spørsmål om heim og familie sjåast i samanheng med fagplanen i heimkunnskap.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv