Tverrfaglighet og perspektiver emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1925 | Middelskolen (1925) | De historiske lærebøkers fremstilling av betydningsfulle perioder i nasjonens åndsliv bør benyttøs som støtte for lærerens fortelling. | Norsk | s. 10 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 11. Minstekrav. › Rettleiing. Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver. | Historie | 1948 s. 85 NB |
111. Rettleiing. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag. Dette gjelder særlig geografien. | Historie | 1965 s. 82 NB | ||
«lesinga gjev, vil ho i stor mon stø både heimstadlæra — på dei lågare klassestega — og seinare dei andre faga òg.» | Norsk | 1954 s. 50 NB | ||
| Alle 145 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | II. Samfunnsfagene og andre fag. Det nye faget heimkunnskap vil også omfatte lærestoff som ligger nær opp til samfunnsfagene. | Samfunnsfag | 1966 s. 141 NB |
VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.). i. Rase-spørsmål (med aktuelle eksempler), med tilfang fra koloni - politikk, i historie; de fargede folkeslag, i geografi. | Samfunnsfag | 1966 s. 153 NB | ||
| Alle 82 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | LÆRESTOFF Det bør understrekes at også det globale perspektiv har sin naturlige plass i undervisningen allerede i 1. klasse. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 191 NB |
ARBEIDSMÅTER › grammatikk. På de laveste klassetrinnene bør bl.a. heimstadlære, kristendomskunnskap og norsk være knyttet nært til hverandre. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 106 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker). Julesanger. Julekrybbe i sandkasse. (Jfr. planen for kristendomskunnskap). Tid: Jordas omdreining. Dag og natt. Klokka. Ukedager. Vinter og andre årstider: Lage sirkel som framstiller de fire årstidene. Værobservasjoner (snø, kulde, mørke, solhøyde). Himmelretningene. Leker ute og … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn) | s. 192 NB | ||
| Alle 101 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 114 NB |
ARBEIDSMÅTER På ungdomstrinnet bør faglæreren i norsk samarbeide med den læreren som har samfunnsfag i samme klasse. | Samfunnsfag | s. 187 NB | ||
ARBEIDSMÅTAR Her bør same lærar undervise i alle dei faga i ein klasse der integrering kan komme på tale, og klasselæraren eller klasseforstandaren må organisere opplegget. | Samfunnsfag | 1980 s. 187 NB | ||
| Alle 221 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR Tilrettelegging av møte og konferansar vil ha naturleg tilknyting til organisasjonsfaget. | Norsk | 1985 s. 104 NB |
ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer 116 Koordinering av fag Under planleggingen bør læreren samarbeide med lærere som har andre fag i klassen. | Samfunnsfag | 1974 s. 116 NB | ||
Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. år, inn i et videre historisk perspektiv, og en får indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel. | Samfunnsfag | 1985 s. 154 NB | ||
| Alle 184 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | «Delemnet om familien bør setjast i samanheng med lærestoff i heimkunnskap og kristendomskunnskap.» | Samfunnsfag | 1986 s. 213 NB |
KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon Lærestoff fra de tre fagdisiplinene må behandles slik at disiplinene støtter og utfyller hverandre og gir elevene en helhetlig forståelse av samfunnet. | Historie | 1986 s. 210 NB | ||
ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåter fra andre fag settes inn i sammenhenger som er naturlige og meningsfylte for elevene. | Historie | 1986 s. 196 NB | ||
| Alle 51 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter På alle klassetrinn må en knytte norskaktivitetene til tverrfaglige prosjekter som klassen eller skolen arbeider med. | Norsk | 1991 s. 132 NB |
| Alle 27 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 1: Generell informasjon Når elevane til dømes skal lære om rapportskriving i norskfaget, er det naturleg å la dei velje eit tema frå yrkesfaget. | Norsk | s. 2 NB |
| Alle 10 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | INNLEIING Samstundes bør arbeidet i faget heile vegen ta sikte på ein heilskap av historie, geografi og samfunnskunnskap. | Samfunnsfag | s. 177 NB |
| Alle 14 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 15 sitater
- M87 – samiske planer 19 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- R94 – språklige minoriteter 1 sitat
- R94 – samiske planer 7 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – språklige minoriteter 1 sitat
- LK06 – samiske planer 19 sitater
- LK20 – samiske planer 10 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat
- R76 – samiske planer 5 sitater