Tverrfaglighet og perspektiver emne

MÅL.

Heimbygdskunnskapen er grunnlaget for undervisningen i naturhistorie, geografi og historie, likesom en knytter undervisningen i morsmål til den.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Døme på arbeidsøving: Borna teiknar ku, sau, geit, hest, gris, sæter. Borna kan 6g lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og …

111. Rettleiing.

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Det bør være samarbeid med læreren i kroppsøving om bruk av kart og kompass, f. eks. i samband med orienteringsløp.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

b) Organisasjoner hjemme og ute, f. eks. avholdslag, speiderbevegelsen, Røde Kors, FN, Unesco, Unicef.

ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

ARBEIDSMÅTER

På lavere trinn gjelder det sanger og musikkstykker med et bestemt tema, eller stykker som er knyttet til et bestemt land.

ARBEIDSMÅTER

… kultivert skrift. I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes. Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene. Formingsfaget gir særlig god støtte til skriveundervisningen. På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting. Progresjon På grunnlag …

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

I alle fall må norsklæraren ha eit nært samarbeid med læraren i desse faga.

LÆRESTOFF

På dei øvste klassestega kan ein ved lengdesnitt samanlikne utviklinga i vårt eige land og den vestlege verda elles med utviklinga i andre delar av verda.

ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

D. Hydrologi

Når elevene forstår begrepene, må viktige globale forhold også belyses .

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er naturleg å trekkje fram faga salslære og kontorlære, der det er mange emne som kan vere grunnlag for munnlege aktivitetar i norsktimane.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Spesielt vil det være behov for koordinering med studiet av politiske ideologier i historiekurset.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… søknader, formelle brev, blanketter, annonser, meldinger o.l. Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er. Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger. Ofte kan det knyttes til andre fag. Elevene er også nyttig arbeidsstoff i språklæren, der elevene skal klargjøre og vurdere form og virkemidler i språket.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Sammenligningene kan omfatte både lokalsamfunn og regioner nasjonalt og globalt.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Arbeidet med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse for den gjensidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Kunstfag som utgangspunkt for norskfaglig arbeid Fordypningsområder kan være bildekunst, arkitektur, musikk, kunsthistorie o 1.