Elevaktive arbeidsformer emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk Opplæringa i grammatikk ligger ganske særlig godt til rette for gruppearbeid av elevene eller for individuell opplæring. | Norsk | 1957 s. 55 NB |
«Små, lette fortellinger dramatiseres.» | Norsk | s. 60 NB | ||
ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, Barna skal seiv lage replikkene, eller få dem ferdig utformet, men de kan også «leike seg» gjennom et stykke uten ord, altså som pantomime. | Norsk | 1948 s. 55 NB | ||
| Alle 91 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Arbeidsplan. Ein vil òg peike på at det er ikkje nok berre å drøfte stoffet, spørje eller svare elevane. | Samfunnsfag | s. 75 NB |
| Alle 24 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. Der det høver, bør elevene arbeide sammen i grupper, eller de kan gå sammen om et felles klassearbeid. | Samfunnsfag | 1966 s. 143 NB |
IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.). … (av forskjellig politisk farge). 2. tidsskrifter for skoleungdom («Jorda rundt», «Samtidskunnskap» og illustrerte ukeblad med vekt på aktuelle hendinger). 3. nyhets- og kronikkstoffet i kringkastinga, særlig skolekringkastinga. Slike kronikker høver godt til gruppearbeid. Hver gruppe får et bestemt område eller spørsmål til spesialitet, hvert gruppemedlem får et visst oppdrag i samband med dette emnet, og lederen av gruppen skal så … | Samfunnsfag | 1966 s. 156 NB | ||
V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid. Det vil være heldig om én gruppe om gangen sitter for seg selv på en lesestue eller et bibliotek i en eller flere norsktimer. | Norsk | s. 80 NB | ||
| Alle 129 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | ARBEIDSMÅTER … til å bidra aktivt ced foredrag» orienteringer 0.1. Klasseundervisningen vil kunne oirfatte férrrer som foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering , gjennoraråinp av stoff og cpppsver, samtale oir ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsurjrering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon i undervisningen, utvikle elevenes evne til samarbeid op gi dem øving i A … | Norsk | s. 38 (utledet) NB |
«Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la elevene arbeide i grupper eller enkeltvis med dette eller områder av dette. » | Samfunnsfag | s. 111 (utledet) NB | ||
«Med utgangspunkt i visse allmennfag kan elevene også engasjere seg i ulike typer av lokale utredningsprosjekter.» | Generell del | s. 11 NB | ||
| Alle 46 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | LÆREMIDLER Spørsmålet om hva de bør forsøke å legge spesielt merke til når de skal ut på en tur, bør drøftes av elever og lærer i fellesskap forut for turen. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 175 NB |
OG I OG PÅ HAVET … elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler. Elevane kan arbeide individuelt eller i grupper. Det er viktig at læraren hjelper dei til å meistre elementær studieteknikk og rett arbeidsmåte når det gjeld natur- og samfunnsorientert lærestoff. Utvikling og bruk av høvelege … | Historie og Samfunnsfag | 1980 s. 212 NB | ||
| Alle 131 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 4. ARBEIDSMÅTER Det er da viktig å trekke alle elevene aktivt med, seiv om erfaringene viser at dette er vanskelig å gjennomføre. | Norsk | 1985 s. 111 NB |
5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la elevene arbeide i grupper eller enkeltvis med dette eller områder av dette. | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | s. 111 NB | ||
C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR Elevane må få høve til å samarbeide om oppgåver som engasjerer dei i faget. | Norsk | s. 29 NB | ||
| Alle 293 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | Mål Dei kan arbeide åleine eller i større og mindre grupper, alt etter kva arbeidet går ut på. | Historie | 1986 s. 197 NB |
KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM Gjennom drama kan elevane utforske situasjonar, analysere innhald og gje uttrykk for røynsler. | Historie | 1986 s. 208 NB | ||
| Alle 111 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon Drama er en tjenlig arbeidsform i disse hovedemnene. | Historie | 1991 s. 214 NB |
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-6. klasse gjennomføre prosjekter. Samtale om resultatene og vurdere arbeidsmåten. Bearbeide og gjøre rede for resultater og opplevelser: Skrive enkel rapport. Utarbeide oversikter og plansjer, bildeserier med tekst. Lage utstillinger og presentasjoner på skolen og i nærmiljøet. | Historie | 1991 s. 217 NB | ||
| Alle 53 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse … forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar dei har laga sjølv, vere med i skodespel, lage replikkar og ta del i framføringar med seg sjølv eller med dokker som rollefigurar. | Norsk | s. 119 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring Drøfte formelle og uformelle maktforhold i det norske samfunnet. | Samfunnsfag | s. 186 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lytte og tale - samtale om eigne opplevingar av bilete og estetiske sider ved bilete | Norsk | s. 121 NB | ||
| Alle 72 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Antikken og samtalen - forklare opprinnelsen til den filosofiske samtalen og anvende prinsippene for den | Historie | Kompetansemål Udir |
Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut fra egen opplevelse | Norsk | s. 48 NB | ||
| Alle 63 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 28 sitater
- M87 – samiske planer 16 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- R94 – språklige minoriteter 1 sitat
- R94 – samiske planer 18 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 8 sitater
- L97 – språklige minoriteter 16 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 55 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 34 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 9 sitater
- LK06 – samiske planer 34 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 13 sitater
- LK20 – samiske planer 40 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- LK20 – voksne 6 sitater
- R76 – samiske planer 9 sitater
Beslektet
Hendelser og emner
- Arbeidsformer i opplysningsarbeid og selvstendig skapende virksomhet
- Diskusjon og samtale som arbeidsform
- Dramatisering
- Elevaktivitet i fellesarbeid
- Gruppearbeid
- Personlig elevdeltakelse i historieundervisningen
- Prosjektarbeid
- Selvstendige arbeidsoppgaver individuelt eller i grupper