Elevaktive arbeidsformer

LITTERATUR

Oversikt over emner og aktiviteter – knyttet til tekstmaterialet: 1.–3. klasse Aktiviteter: Lytte, lese, dramatisere, dramatisere. Spørreleker, fabulerе, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Lek, gåter, gjetting, danse, lese seg, tegne osv. Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter. Åpne etter, omskrive, skrive

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Drama er en viktig arbeidsform i disse hovedemnene.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor klasserommet.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og sammenhenger.

LITTERATUR

Det viderefører barns naturlige læringsform, rolleleken, og tar i bruk stemmen, kroppen og andre uttrykksmidler.

LITTERATUR

I norsk- undervisningen kan drama for eksempel brukes i forbindelse med myter, legender, eventyr, folkeviser og tekster av ulike slag.

SPRÅKLÆRE

Rollespill kan være tjenlig for å få fram ulike sender- og mottakersituasjoner.

LITTERATUR

Drama kan brukes i ulike fag og tverrfaglige arbeider.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får oppleve og skaffe seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og rørsler.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Drama: Gi opplevelser dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipper. Ana- lysere drama. Dukketeater, mime, dramatisering, improvisasjon, rollespill.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Framhald med uformelle munnlege aktivitetar. Framføring av tekstar. Dansk og svensk. Dramatisering. Meir vekt på formelle trekk ved møteleiing, debatt, foredrag, talar, framlegging av referat. Redigering og innlesing av tekst på lydband og videogram. Kontaktformer i høve til offentlege institusjonar og personar. Klargjering av korleis ein best varierer uttrykksforma for å nå fram med bodskapen sin.

LITTERATUR

Stoff til dramatisering kan hentes fra kulturarven, lokalmiljøet eller fjernere kulturer og tider.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Det er et særtrekk ved drama at det skapende arbeidet tar sikte på å gi uttrykk for tanker, meninger og følelser elevene har.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

Mål

Dramatisering kan trekkjast inn i dei fleste samanhengane.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

116 mellom anna klasse- og elevrådsarbeid. Framgangsmåte i intervjusituasjonar. Høyre dansk og svensk talemål - helst snakke med danskar og svenskar. Mime, rollespel, dokketeater, improvisasjon, spele teater.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

blant annet klasse- og elevrådsarbeid. Framgangsmåte i intervjusituasjoner. Høre dansk og svensk talemål - helst snakke med dansker og svensker. Mime, rollespill, dukketeater, improvisasjon, spilte scener.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Drama har en spesiell tilknytning til norsk – både som kommunikasjonsfag og uttrykksfag.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Gjennom drama kan elevene utforske situasjoner, oppleve innhold og gi uttrykk for erfaringer.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Dramatisere: Drama byggjer på spel (agering) gjennom aktiv identifisering med tenkte figurar (roller) og situasjonar, og gjev estetisk form til idear, førestellingar, kjensler og opplevingar.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

… og situasjoner, og gir estetisk form til ideer, forestillinger, følelser og opplevelser. Elevene får oppleve og skaffe seg erfaringer med ulike dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dukketeater og improvisasjon, og bruke dem sammen med lyd, musikk og bevegelser. Gjennom dramatisering får elevene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet etter hvert kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer. Elevene bør få spille teater.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Dramatisering kan trekkes inn i de fleste sammenhenger.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Samvær med personer er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Med utgangspunkt i skolesamfunnet må dei få trening i å utveksle meiningar og løyse konfliktar.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

SPRÅKLÆRE

En drøfter forståelse av massekommunikasjon hver med seg.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

En bør drøfte med elevene de utfordringer og muligheter framtiden gir, og hvordan de kan være med og påvirke sin egen og medmenneskers framtid.

LITTERATUR

Gjennom samtale med læreren kan de nå dypere inn i tekstene og av og til bli i stand til å gjøre det klart hva skriveren vil oppnå.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og sammenhenger.

Mål

Diskusjon og samtale er ei viktig arbeidsform på alle klassesteg.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Deltagelse og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor klasserommet.

MEDIER OG EDB › Vurdering:

De må få muligheter til å snakke om sine medieopplevelser med en voksen og få hjelp til å etterprøve de bilder av virkeligheten som har flimret forbi.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke og øver opp evnen til å lytte og til å vurdere det andre har å si.

MEDIUM OG EDB › Vurdering:

Dei må få høve til å snakke om eigne medieopplevingar med ein vaksen og få hjelp til å etterprøve dei bileta av røyndommen som har flimra forbi.

LITTERATUR

De bør drøfte eller indirekte noe om fordeling av makt, om roller, om rettferdighet, om forholdet mellom de to kjønn, om livssyn, etiske spørs- mål, handlingsmønster osv., problematisering osv.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

LITTERATUR

Drøfting av litteratur: Drøfting av tekster kan begynne alt i de første klassene.

LITTERATUR

Derfor kan slik litteratur knyttes til arbeidet med spesielle temaer og ulike tverrfaglige prosjekter.

Mål

Undervisninga må gje dei øving i å arbeide på eiga hand, i grupper og med prosjektarbeid.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må gi dem øvelse i å arbeide på egen hånd, i grupper og med prosjektarbeid.

Mål

På alle klassesteg må ein dra norskaktivitetane naturleg inn i tverrfaglege prosjekt som klassen eller skolen arbeider med.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… reiseskildring, dagbok, replikkforming, skodespel. Bruksprosa - referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensreglar, spelereglar, bruksrettleiing, annonse. Tekstar knytte til det nære og personlege (som i 1.-3. klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

I hverdagen arbeid og prosjektarbeid er det ofte stofftilfang fra orienteringsfa- gene.

BARNS HVERDAG

Det er jenter, kan en ta utgangspunkt for større undervisningsprosjekter dersom klassen har elever som innvandrere.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

De kan arbeide alene eller i større og mindre grupper, alt etter hva arbeidet går ut på.