Elevaktive arbeidsformer

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-5. klasse

Prosjekter: Få øvelse og erfaring i å sette opp problemstillinger, planlegge og gjennomføre prosjekter. Samarbeide, presentere og vurdere arbeidsmåten.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 7.-9. klasse

Større opplegg eller prosjekt om einskilde program eller om medium som fenomen.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 7.-9. klasse

Størst opplegg eller prosjekter om viktige mønstre eller om mediene som fenomen.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setje opp problemstillingar, planleggje og gjennomføre prosjekt. Samtale om resultata og vurdere arbeidsmåten.

LITTERATUR

Derfor kan slik litteratur knytast til arbeidet med spesielle tema og ulike tverrfaglege prosjekt.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Tilhøva bør leggjast til rette for at elevane kan ta del i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klassar og skolar i andre land og gjennom å arbeide med prosjekt, innsamlingsaksjonar osv.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

På alle klassetrinn må en dra norsklitterære naturlig inn i forskjellige prosjekter som klassen eller skolen arbeider med.

LITTERATUR

Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

– referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensregler, spilleregler, bruksanvis- ning, annonse. Tekster knyttet til det nære og personlige (men 1.–3. klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Fremmedord, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Muntlig – publikum. Kunnskap til det eleven skal bruke til: Skriveplanlegging (notat – tankering – stikkordliste), kladd – …

Mål

I tverrfagleg arbeid og prosjektarbeid er det ofte stofftilfang frå orienteringsfaget.

Mål

den generelle delen.) Det er naturleg å sjå skoledagen under eitt og la elevane arbeide over ei viss tid med stoffområde, emne eller prosjekt.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Forholdene her legges til rette for at elevene kan delta i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klasser og skoler i andre land og gjennom å arbeide med prosjekter, innsamlingsaksjoner osv.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

den generelle delen.) Det er naturlig å se skoledagen under ett og la elevene arbeide over en viss tid med stoffområder, emner eller prosjekter.

Å STUDERE SAMFUNNET

Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon. Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, leksikon, arkiv, medier. Historiske kilder. Observasjon, intervju, enkle spørreskjema. Rapport, utstilling. Drama. Oppstilling og bruk av modeller, bilder, tegninger, kart, diagrammer, statistikk m.v.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom dramatisering får elevene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet etter hvert kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Dramatisere: Drama bygger på spill (agering) gjennom aktiv identifisering med tenkte figurer (roller) og situasjoner, og gir estetisk form til ideer, forestillinger, følelser og opplevelser.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

klasse Drama: utforske og eksperimentere med dramatiske uttrykksformer, improvisa- sjon, rollespill, mime. Bildeteater, dukketeater, enkel dramatisering.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

… improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og rørsler. Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer. Elevane bør få spele teater. Andre munnlege sjangrar: Elevane bør få arbeide med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag. Slike aktivitetar går naturleg inn i klasse- og elevrådsarbeidet, …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM › 4.-6. klasse

Drama: Gje opplevingar dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipp. Analysere drama. Dokketeater, mime, dramatisering. Improvisasjon, rollespel.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene får oppleve og skaffe seg erfaringer med ulike dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dukketeater og improvisasjon, og bruke dem sammen med lyd, musikk og bevegelser.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM

Gjennom drama kan elevane utforske situasjonar, analysere innhald og gje uttrykk for røynsler.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM › 1.-3. klasse

Drama: Utforske og eksperimentere med dramatiske uttrykksformer, improvisasjon, rollespel, mime. Biletteater, dokketeater, enkel dramatisering.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysninger, tolke dem og finne passende måter å legge fram resultater på: muntlig, skriftlig, gjennom grafisk framstilling, tegning, dramatise- ring, utstillinger, modeller o.a.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til: her-og-nåsituasjoner, nærmiljøet, spenning, konflikt, fantasi og drøm, sansing, limer og opplevelse, bilder, musikk. Taletekster, eventyrdialoger, vitsing, framføring, dramatisering. En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikum/situasjon), oppspill, skrivelek, illustrasjon, synging, innledning. Store rolleskift, stor forskjell stor (se ellers språkføring).

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Arbeidet med mediene må være knyttet til elevenes erfaringsverden, der de får prøve ut kunnskap i den gjensidige dramatisering og skapende virksomhet.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Skrive, lese, framføre: Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. Elevane bør få skrive tekstar i ulike litterære sjangrar, skrive bok- og filmmeldingar og dramatisere litteratur dei arbeider med.

LITTERATUR

Elevane må få snakke om, lese høgt for kvarandre, dramatisere, syngje og på andre måtar framføre det dei har lese - både innanfor og utanfor klasserommet.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelje og samtale om eigne medieopplevingar eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og teikning.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få arbeide med stoff på ulike måter, for eksempel ved at de bruker arbeidsbøker og noterer, og gjennom foredrag og dramatisering.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei må tidleg venje seg til å framføre det dei sjølv og andre har laga, til dømes ved song, opplesing og dramatisering.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

De må tidlig venne seg til å framføre det de selv og andre har laget, for eksempel ved sang, opplesing og dramatisering.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Bearbeide og gjøre rede for resultater og opplevelser: Fortelle, dramatisere, tegne. Lage enkel grafisk framstilling, plansjer, modeller og andre produkter. Lage utstillinger på skolen.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

I tillegg til tale og skrift skal de lære å uttrykke seg gjennom drama og bilder og å formidle informasjon, tanker og følelser.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

Mål

Spørsmål som elevane er opptekne av, og emne som dei arbeider med, bør drøftast i klassen.

Spørreleker, fabulere, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En må drøfte framtidig utvikling når det gjelder arbeid, fritid og utdanning.

Mål

Samtalen må leiast slik at han stimulerer til ettertanke, og øver opp evna til å lytte til og vurdere det andre har å seie.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- lære å forstå dansk og svensk Samtale og fortelje: Skolen må leggje til rette sosiale situasjonar som naturleg fremjar bruk av samtale og forteljing.

Mål

Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål.

Mål

Undervisninga i norsk skal utvikle elevane si evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at dei greier å oppfatte andre og sjølv uttrykkje seg sikkert og variert gje elevane høve til aktiv språkleg samhandling - til å kommunisere i ulike samanhengar og for ulike formål

Ein bør drøfte med elevane dei utfordringane og sjansane framtida gjev, og korleis dei kan vere med og påverke framtida for seg sjølv og medmenneske.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setje opp problemstillingar, planleggje og gjennomføre prosjekt. Samtale om resultata og vurdere arbeidsmåten.

SPRÅKLÆRE

Her øves en etter hva senderen ønsker å oppnå med det som blir sagt, skrevet eller vist fram, og drøfter hvilken virkning budskapet får på mottakeren.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få hjelp til å velje kva dei vil sjå, høyre og lese, og få høve til å snakke med vaksne om det dei har sett, høyrt og lese.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Arbeidet med lærestoffet må gi rom for å drøfte spørsmål, verdivurdere, sammenholde og begrunne valg.

MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK › 1.-3. klasse

Verktøy og apparater: Bruke enkelt håndverktøy eller andre enkle innretninger, diskutere virkemåte.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 1.-3. klasse

Vindu mot verden: Samtale om land og forhold elevene kjenner, blant annet fra massemediene og reiser. Bilder, glimt og kart. Eventuelt kontakt med personer i lokalmiljøet fra andre land om forskjeller og likheter mellom hjem, sed og skikk, mat fra andre land.

Mål

Dei kan arbeide åleine eller i større og mindre grupper, alt etter kva arbeidet går ut på.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må gi dem øvelse i å arbeide på egen hånd, i grupper og med prosjektarbeid.