Elevaktive arbeidsformer

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Når ein nyttar slike frie foredrag, bør dei helst gje grunnlag for samtale i klassen.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I samfunnslære bør likevel aktivitetsundervisning med drøfting og aktualisering bli den vanlege framgangsmåten.

IV. Gamalnorsk.

Ved samtalar og arbeidsoppgåver kan ein utvida stoffet og trengja djupare inn i det.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I den samanhengen vil ein minne om at føresetnaden for ei nøktern drøfting er faktisk kunnskap om emnet.

Arbeidsmåten i realskolen kan f. eks. være vanlig eksaminasjon, samtale om leksestoffet og de spørsmål som reiser seg i den sammenhengen, eller aktuelle spørsmål som har tilknytning til historie og samfunnslære.

Arbeidsplan.

Det vil alltid vere dei som ikkje er med i drøftingane og sjeldan eller aldri spør om noko.

Arbeidsplan.

Ein vil òg peike på at det er ikkje nok berre å drøfte stoffet, spørje eller svare elevane.

Arbeidsplan.

føresetnaden for ei nøktern drøfting er faktisk kunnskap om emnet.

Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som »lekse«, men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere.

Arbeidsplan.

Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat.

NORSK › Klasse I

Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som «lekse», men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere.

Arbeidsplan.

Til serarbeid kan ein i klasse III og IV nytte om lag 10 timar.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Helst bør kvar elev prøve seg med i alle fall eitt serarbeid i samband med historie og samfunnslære I.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Alle elevar skal gjera minst eitt serarbeid i samband med historie og samfunnslære II.

Pensum.

Plankomitéen, innst. II, s. 55, har peika på at lokalhistoriske emne høver framifrå til serarbeid. Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som arkeologi, busetjing, stadnamn, gamal og ny bondekultur (byggjemåte, reiskapsbruk, driftsmåte, sæterbruk, bondekunst, fiske, fangst, båtbruk, handel, samferdsle, skogbruk, gruvedrift, gamal …

Pensum.

Ein bør leggje vinn på å avgrense og konkretisere oppgåva, og syte for at kvar elev får prøve seg med i alle fall eitt serarbeid i samband med historie og samfunnslære I og minst eitt i samband med historie og samfunnslære II.

Arbeidsplan.

… mengd med konkrete oppgåver. Heile kommunestyringa kan ein ta induktivt med seroppgåver. Døme: Oversyn over kommunale tiltak på grunnlag av kommunebudsjettet; å fylgje ei kommunal sak frå opptak til vedtak og iverksetjing; intervju med kommunale autoritetar om aktuelle kommunale oppgåver; kommunale spørsmål i fortid og notid, t. d. på grunnlag av budsjett og møte-protokollar. Alt dette kan høve som gruppearbeid.

Det kan være gruppearbeid eller enkeltarbeider lagt fram som kort foredrag, skriftlig arbeid osv.

Arbeidsplan.

Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Det må vere ei hovudsak for læraren å finne fram til oppgåver og arbeidsformer, individuelt arbeid og gruppearbeid som høver for alderssteg og føresetnader til kvar einskild elev og kan hjelpe til å konkretisere stoffet og gjere omgrepa klåre.

Arbeidsplan.

Det må vere ei hovudsak for læraren å finne fram til oppgåver og arbeidsformer, individuelt arbeid og gruppearbeid, som høver for alderssteg og føresetnader til kvar einskild elev og kan hjelpe til å konkretisere stoffet og gjere omgrepa klåre.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Det stoffet som er dramatisk eller kan dramatiserast, bør òg utnyttast på denne måten.

IV. Gamalnorsk.

er dramatisk eller kan dramatiserast, bør òg utnyttast på denne måten.

Det kan være spørsmålskonkurranser, skriftlige eller muntlige, vanlig leksegjenfortelling, eller dramatisering av historiske emner, med tanke på å klargjøre og kontrollere stoffet og utvikle elevenes språklige evne.