Elevaktive arbeidsformer emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. Arbeidsoppgåver: sjå 6. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Når ein nyttar slike frie foredrag, bør dei helst gje grunnlag for samtale i klassen.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 4. Frie muntlige øvinger

For at alle skal få øving i å delta i diskusjonene, bør elevene i førstningen få anledning til å forberede seg heime, så de kan støtte seg til skriftlige notater.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Det skjønnlitterære stoffet i leseboka kan en nytte til høytlesningsøvinger og dramatisering, og en kan sammenlikne faglig stoff og skjønnlitterært stoff for å finne ulikhet i oppbygning og ordvalg.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår

82 En bør under arbeidet med fagstoff trekke sammenlikninger med de stedlige forhold, og i samtaler og diskusjoner trekke inn aktuelle begivenheter fra dagspresse og radio.

I OG PÅ HAVET

Her er det viktig å drøfte våre dagers problemer med passbåter, sjøveisregler og sjø- og badevett ellers.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Noen elever vil velge bevegelsesuttrykk, men ordet kan komme naturlig også under disse improvisasjonene.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

Arbeidsformer og undervisningsformer I kurset på tre timer i 2. klasse bør undervisningen drives som vanlig klasseundervisning med samtaler mellom lærer og elev om stoffet.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

I praksis vil dette gå føre seg på det viset at desse elevane arbeider sjølvstendig, individuelt eller i grupper, medan læraren underviser dei andre elevane på vanleg måte.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Før og nå. Samtaler om «gamle dager» (historier, be- retninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter O.I.).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- dialog og kommentar — artikkel, kronikk

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike prosjekt kan vere av språkleg, litterær, yrkesfagleg eller allmenn karakter.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Lærarane i norsk og i maskinskriving bør samarbeide om slike prosjekt.

LITTERATUR

Stoff til dramatisering kan hentes fra kulturarven, lokalmiljøet eller fjernere kulturer og tider.

LITTERATUR

Gjennom samtale med læreren kan de nå dypere inn i tekstene og av og til bli i stand til å gjøre det klart hva skriveren vil oppnå.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene får oppleve og skaffe seg erfaringer med ulike dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dukketeater og improvisasjon, og bruke dem sammen med lyd, musikk og bevegelser.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke og øver opp evnen til å lytte til og vurdere det andre har å si.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… – referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensregler, spilleregler, bruksanvisning, annonse. Tekster knyttet til det nære og personlige (som i 1.-3. klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottaker, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukes til. Skriveplanlegging (notat – utskriving – renskriving). Måter å innlede …

Kapittel 3: Vurdering

10 3.4 Spesielle forhold I løpet av skoleåret skal alle elever gjennomføre ett eller flere prosjektarbeider.

Kapittel 3: Vurdering

Så langt det er mulig bør minst ett prosjektarbeid være tverrfaglig.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Underveisvurdering

Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og i skriftlig hovedmål og sidemål.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Å lytte til, vurdere, gi respons på og videreutvikle innspill fra andre bidrar til større forståelse og respekt for meningsmangfold.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk