Elevaktive arbeidsformer emne

MÅL. › 7. klasse › Lesning.

Til gjenfortellingen av stykket kan en også knytte en samtale om innholdet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… leseboka, skal de ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen …

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det.

Ordskifte og/eller samtale bør fylgja foredraget der det høver.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering.

Det skulle være naturlig at en del av gruppearbeidene samler seg om hjemstedets nærings- og arbeidsliv, og at en ved valg av lesestykker og lesehefter gjør elevene kjent med de viktigste yrkesområdene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Gruppearbeid.

En gjennomfører også dette året en serie gruppearbeider.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

— Gjennom samtalene må læreren vesentlig ta sikte på å aktualisere stoffet og knytte det til elevenes egne erfaringer og tidligere innvunne kunnskaper.

LÆRESTOFF

Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Etter levendegjøringen av stoffet er det viktig å gi plass for samtalen.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Han bør gi ideer og motiver ved hjelp av gjenstander, bilder, ord, lyd og rytme, men han bør selv tre i bakgrunnen etter hvert som elevene frigjør seg.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga.

LÆREMIDLER

Lærerens fortelling og samtale med elevene må ha bred plass i undervisningen.

LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- diskusjon, spontan og forberedt

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Slike aktiviteter kan bli utgangspunkt for drøfting av viktige kultur- og samfunnsspørsmål.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

LITTERATUR

Oversikt over emner og aktiviteter – knyttet til tekstmaterialet: 1.–3. klasse Aktiviteter: Lytte, lese, dramatisere, dramatisere. Spørreleker, fabulerе, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Lek, gåter, gjetting, danse, lese seg, tegne osv. Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter. Åpne etter, omskrive, skrive

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Samvær med personer er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Drama er en viktig arbeidsform i disse hovedemnene.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

Dramatisering kan trekkes inn i de fleste sammenhenger.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må gi dem øvelse i å arbeide på egen hånd, i grupper og med prosjektarbeid.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

Kapittel 3: Vurdering

16 Vedlegg 2 Vurdering i samfunnskunnskap Standpunktkarakter Det gis én standpunktkarakter i sosiologi og sosialantropologi, én i norsk og internasjonal politikk og én i sosialkunnskap. Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Samfunnskunnskap …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kan forme egen utvikling og ta samfunnsansvar utvikle evne til å forstå og møte konflikter som oppstår mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn kunne delta i diskusjoner om sentrale samfunnsspørsmål og utvikle evnen til kritisk tenkning utvikle gode arbeidsvaner og kunne ta ansvar for egen læring og kunne samarbeide med andre kunne bruke samfunnsvitenskapelige metoder i praktisk feltarbeid for å …

Kapittel 3: Vurdering

Så langt det er mulig skal minst ett prosjektarbeid være tverrfaglig.

INNLEIING

Det vil seie at dei meir enn før kan vere med på å planleggje arbeid, forme ut arbeidsoppgåver, velje prosjekt og skrivetema og vurdere arbeid.

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Samtaler om tekster har en avgjørende betydning for elevenes læring og utvikling.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Elevene skal øve opp evnen til kritisk tenkning gjennom kritisk arbeid med tekster og medier, og de skal lære seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner