Elevaktive arbeidsformer emne

At læsestoffet er tilegnet, maa stadig kontroleres ved eksamination og samtale, hvorunder samtidig stoffet nærmere behandles og utdypes.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik.

Pensum.

Ein bør leggje vinn på å avgrense og konkretisere oppgåva, og syte for at kvar elev får prøve seg med i alle fall eitt serarbeid i samband med historie og samfunnslære I og minst eitt i samband med historie og samfunnslære II.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Gruppearbeid.

Et nytt innslag kan også være at gruppen legger fram resultatene av sitt arbeid i en rundebordskonferanse med den øvrige klassen som publikum.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det er viktig å bruke veggtavla også under elevforedrag og ved klassediskusjoner, bl. a. for å sette opp ledespørsmål og notere problemer.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Personlære.

Klassens lesning, samtalene og diskusjonene vil naturlig dreie seg om ungdomstid og ungdomsproblemer.

FЕANSK › Skriftlig prøve

Det kan være spørsmåls- konkurranser, skriftlige eller muntlige, vanlig leksegjenfortelling, eller drama- tisering av historiske emner, med tanke på å klargjøre og kontrollere stoffet og utvikle elevenes språklige evne.

ARBEIDSMÅTER

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

I den grad det er mulig, bør faget være framtidsrettet, slik at en stadig tar framtidens muligheter og den utfordring som ligger i fortsatt framgang for alle folk på jorda, opp til drøfting.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Leseførebuing: Frigjering gjennom leik, song, rørsle, forming, skaping og samtale om opplevingar frå barna si eiga verd - heime, ute og på skolen.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ein skriv orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege oppgåvesvar.

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne I klassar der det er innslag av vaksne elevar med yrkesroynsle, kan desse elevane kanskje til tider få prøve seg som assistentlærarar.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Eit slikt arrangement vil og kunne ha interesse for andre fag (t.d. organisasjonslære og marknadsføring), og elevane vil få trening i møteleiing, diskusjonsteknikk osv. som høyrer naturleg inn under slikt arrangement.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

I tillegg til tale og skrift skal de lære å uttrykke seg gjennom drama og bilder og å formidle informasjon, tanker og følelser.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

den generelle delen.) Det er naturlig å se skoledagen under ett og la elevene arbeide over en viss tid med stoffområder, emner eller prosjekter.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Derfor kan slik litteratur knyttes til arbeidet med spesielle temaer og ulike tverrfaglige prosjekter.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og samhandlinger.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Bearbeide og gjøre rede for resultater og opplevelser: Fortelle, dramatisere, tegne. Lage enkel grafisk framstilling, plansjer, modeller og andre produkter. Lage utstillinger på skolen.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Det skal være mulig å skifte mellom individuelt arbeid/selvstudier og arbeid i gruppe, mellom opplæring og prosjektarbeid.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygning i samtale om egne og andres tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster