Elevaktive arbeidsformer emne

Der bør under heie undervisningen gis så mange av elevene som mulig leilighet til personlig deltagelse, og undervisningen må ha liv og fart, så at samtlige følger med.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres.

I. Mål.

å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling, 7.

Arbeidsplan.

Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Læreren forteller og orienterer om de emnene klassen skal ta opp, og barna arbeider videre med stoffet gjennom individuelle arbeider og gruppearbeider (eks. billedmontasjer, trafikkplansjer, dramatisering o. 1.).

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgaver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgaver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

181 i. resultat i standpunktprøver. 2. muntlig eksaminasjon i klassen, bl. a. i forbindelse med repetisjon. 3. samtaler og diskusjoner i klassen. 4. elevenes foredrag. 5. elevenes arbeidsbok og særoppgave. 6. elevenes deltaking i de ulike gruppearbeider og felles klassearbeider.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisk virksomhet og andre samvirkeformer.

4. ARBEIDSMÅTER

Det er derfor viktig med variasjon mellom lærerstrukturert klasseundervisning og elevaktiviteter som gruppearbeid, prosjektarbeid, diskusjon eller foredrag.

ARBEIDSMÅTER

Stoffmengden i samfunnsfag er imidlertid altfor stor til at man kan basere all undervisning på selvstendig arbeid og inngående drøftinger.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Særleg viktig er dette med tanke på prosjektarbeida til elevane.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skole- og klasseavis o.a. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Ein må drøfte sjølve kommunikasjonsprosessen, utan å knyte han einsidig til massemedium.

Mål

Undervisninga må gje dei øving i å arbeide på eiga hand, i grupper og med prosjektarbeid.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk som hjelpemiddel kunne nytte biblioteket for å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid og gruppearbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

I opplæringa skal elevane arbeide med befolkningsspørsmål, til dømes storleik, struktur, utvikling, flytting og flukt. Diskutere årsakene til og verknadene av byvoksteren gjere seg kjende med hovuddrag ved og ulike syn på den globale økonomien, det internasjonale handelsmønsteret og den internasjonale arbeidsdelinga.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse

- tileigne seg litterært stoff og fagstoff gjennom dramatisering og anna scenisk framføring, presentere prosjektarbeid og bli medvitne om kva framføringa har å seie for oppleving og forståing -studere debattprogram på fjernsyn med vekt på om dei er saklege eller usaklege

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lytte og tale

- bruke rollespel og improvisasjon til å leve seg inn i situasjonen til andre og prøve ut korleis dei kan ordleggje seg, bruke dramatiske arbeidsmåtar som agering og mime. Utvikle språkleiken vidare, til dømes vitsar, «tungekrøllarar» og liknande

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Ved å påverke lysta til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar skal faget dg fremje evna til å diskutere, resonnere og til å løyse problem i samfunnet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst i samfunnsfag gjennom at elevene får utforske, samtale og undre seg.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne lytte til, tolke, formulere og fremme meninger, gi respons og diskutere med andre.